Ytringsfrihet i arbeidslivet

Til tross for det sterke vernet av ytringsfriheten til ansatte, er det ikke uvanlig at ansatte er usikre på hva man kan uttale seg om – også i skolen. Hvis arbeidsplassen har en dårlig ytringskultur, kan frykt for sanksjoner og negative reaksjoner fra arbeidsgiver eller kolleger også oppleves som et hinder for å ytre seg.

Ytringsfriheten er vernet av:

• Den europeiske menneskerettighetskonvensjon art. 10
• Grunnloven § 100

Vernet av ytringsfriheten er særlig begrunnet i følgende hensyn:

• Ytringsfrihet er nødvendig for å komme frem til sannheten.
• Meningsutveksling er en forutsetning for demokratiet.
• Deltakelse i debatt og samfunnsutvikling er viktig for individet.
• Allmennhetens behov for informasjon.

Lojalitetsplikten

Ytringsfriheten begrenses av lojalitetsplikten som i denne sammenheng innebærer:

• Å avstå fra ytringer som skader eller kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte.

En ansatt kan heller ikke å ytre seg om taushetsbelagte forhold som enten er lovbestemt eller avtalt.

Det skal mye til for at en arbeidstaker kan sies å ha brutt lojalitetsplikten ved å ytre seg. Offentlig ansatte har dessuten stor ytringsfrihet. Hvis du kan svare ja på disse spørsmålene, vil du som hovedregel være innenfor ytringsfriheten.

• Har du ytret deg som privatperson eller fagperson?
• Har du vært i god tro når det gjelder grunnlaget for uttalelsen?
• Har du ordlagt deg saklig og unngått hatske, krenkende, diskriminerende utsagn?

Arbeidsgiver skal tåle kritikk

Arbeidsgiver må tåle ytringer og kritikk fra ansatte som både er uønskede, uheldige eller ubehagelige.

Hvis arbeidstaker har gått utover ytringsfrihetens rammer ved å ha opptrådt illojalt, kan arbeidsgiver ha rett til å reagere. Dette kan være alt fra å gi den ansatte en irettesettelse til oppsigelse. Hvis du befinner deg i en slik situasjon, vil vi råde deg til å ta kontakt med sekretariatet for råd og bistand.

«Det ligger i ytringsfrihetens kjerne at både negative og positive ytringer i utgangspunktet er ønsket som et bidrag i samfunnsdebatten.»

Den alminnelige ytringsfriheten er rettslig beskyttet i Grunnlovens § 100 og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10.

Ytringsfrihet er en grunnleggende forutsetning for et reelt demokrati – også i arbeidslivet. Ytringsfrihet på jobb er viktig ikke minst fordi ansatte vet hva som skjer i virksomheten, og de kan avverge at feil skjer hvis de har frihet til å snakke. Mange kriser kunne ha vært avverget hvis ansatte hadde varslet tidligere.

Ansattes ytringsfrihet og lojalitetsplikt

Kan et ansettelsesforhold begrense folks ytringsfrihet?

Det må trekkes en grense mellom ansattes ytringsfrihet og ansattes lojalitetsplikt. Et arbeidsforhold forutsetter et tillitsforhold mellom partene, og det følger av dette at en arbeidstaker har en generell forpliktelse til lojalt å fremme arbeidsgivers interesser Lojalitetsplikten er et hensyn som i gitte tilfeller kan legge begrensninger på ansattes ytringsfrihet.

Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet ble endret i 2004. Det medførte en utvidelse av ansattes ytringsfrihet. Finanskomiteen bemerket følgende under sin behandling av saken:

«Komiteen understreker betydningen av åpen debatt og informasjonstilgang som forutsetning for et levende kommunaldemokrati og hovedregelen om at de ansatte har rett til offentlig å uttale seg på egne vegne til for eksempel media og folkevalgte om spørsmål knyttet til eget fag- og arbeidsområde.»

Offentlige ansatte har en lojalitet også mot demokratiet, mot oss borgere som offentlig virksomhet skal tjene.

Arbeidstakere står imidlertid i en stilling som kan medføre at de må legge bånd på sine uttalelser. En innskrenkning av ytringsfriheten må i så fall hjemles i lov, arbeidsavtale eller i den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder i arbeidsforholdet.

Det er ikke den ansatte som må begrunne sin rett til ytring, men arbeidsgiver som må begrunne en innskrenkning.

Arbeidsgivers styringsrett

Håndhevelsen av lojalitetsplikten er knyttet til arbeidsgivers styringsrett, men styringsretten gir ingen generell adgang til å regulere eller sanksjonere ansattes ytringer. Arbeidsgiver kan derfor ikke slå ned på ytringer som oppfattes som uønskede, uheldige eller ubehagelige. Uttalelser som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med.

Det er ikke den ansatte som må begrunne sin rett til ytring, men arbeidsgiver som må begrunne en innskrenkning. Ytringen må da være egnet til å skade arbeidsgivers legitime interesser. En ytring anses utilbørlig hvis den skader grunnleggende verdier, forholdet til kunder/samarbeidsparter eller angriper selve virksomheten, dens eiere eller dens ansatte på måter som går utover hva som kan anses som rimelig kritikk.

Fryktkultur og lojalitetstvang

Norsk Lektorlag får vite om situasjoner som tyder på at enkelte skoleeiere legger for mye i lojalitetskravet. Når de ansatte bekymrer seg for ubehagelige konsekvenser av å ytre seg, kan det begrense ytringsfriheten. Det kan føre til mangel på åpen og fri diskusjon om viktige faglige spørsmål, noe som igjen kan svekke kvaliteten i arbeidet.

Norsk Lektorlag mener at det er for lite ytringsfrihet i norsk skole i dag. Det burde være en selvfølge at alle lærere kan ytres seg fritt, men det er det dessverre ikke.

En spørreundersøkelse gjennomført blant Norsk Lektorlags medlemmer i undervisningsstillinger november 2015, viser at 33 % er redde for å kritisere forhold ved skolen i offentligheten av frykt for negative reaksjoner. 66 % er uenig i at de fritt kan uttale seg til journalister om hvordan de vurderer forhold ved sin skole.

33 % er redde for å kritisere forhold ved skolen i offentligheten av frykt for negative reaksjoner. 66 % er uenig i at de fritt kan uttale seg til journalister om hvordan de vurderer forhold ved sin skole.

Ytringsfrihet er viktig for debatten

Norsk Lektorlag mener det er svært viktig at lærere i den norske skolen ikke får munnkurv fra arbeidsgivere. Dersom vi ønsker en opplyst debatt om skolen, kan ikke debatten føres bare av skrivebordsbyråkrater og synsere.

Norsk Lektorlag meldte i 2012 inn en sak om ytringsfrihet for sivilombudsmannen på vegne av et medlem. Den kommunalt ansatte lektoren hadde uttalt seg kritisk i lokalavisen til et igangsatt skoleutviklingsprosjekt i regi av et konsulentselskap. Lektoren fikk i etterkant en merknad i møte med rektor. Sivilombudsmannen konkluderte med at kommunens reaksjon på avisoppslaget innebar en begrensning i ytringsfriheten. Uttalelsene lektoren hadde til avisen, lå klart innenfor ytringsfriheten og var ikke i strid med ansattes lojalitetsplikt eller gjeldende pressereglement.

Se Sivilombudsmannen uttalelse i sak om ansattes ytringsfrihet (2012/1031)

Se Sivilombudsmannens uttalelse om regulering av ansattes ytringsfrihet (Sak 2014/91)

• Fra Ofte stilte spørsmål: Brøt jeg lojalitetsplikten da jeg ble intervjuet i lokalavisen?
• Fra Ofte stilte spørsmål: Kan kommunen bestemme at kun skoleledelsen kan uttale seg på vegne av skolen?

Ytringsfrihet i skolen

Lektorkonferansen 7. januar 2021 tok opp Ytringsfrihet i skolen. Her kan du se utdrag av konferansen som passer til diskusjon blant elever, og til diskusjon blant lærere.

Til diskusjon med elevene:

Til diskusjon blant lærere:

Se hele konferansen her: