Bedre lektorlønn
Skal flere elever få kompetente lærere, må lektorene få et lønnsløft.
Norsk Lektorlag mener lektorene skal ha et lønnsløft. De har i mange år hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn andre i kommunesektoren.
Lærerne med lengst utdannelse er år etter år nedprioritert i de sentrale lønnsoppgjørene i skolen. Når store lavtlønnsgrupper skal løftes, sendes regningen til lektorene.
15.000 medlemmer i andre Akademiker-foreninger har fått bedre lønnsvekst ved å forhandle all lønn lokalt i hvert eneste tariffoppgjør. Disse stillingene er plassert i kapittel 5 i Hovedtariffavtalen som styrer forhandlings- og samarbeidsforholdene i arbeidslivet.
Lektorer tilhører de stillingsgruppene som plassert i kapittel 4. I kapittel 4 forhandles lønn i all hovedsak sentralt. Resultatet er at lektorene har sakket akterut og fått betydelig svakere lønnsutvikling enn både sivilingeniører, leger og arkitekter.
Større kontroll over egne lønnsmidler
Kollektive lokale forhandlinger må ikke forveksles med dagens ordning der en liten lokal pott fordeles etter at de sentrale lønnsforhandlinger har fordelt størsteparten av midlene. Det er heller ikke snakk om noe «trynetillegg».
Kollektive lokale forhandlinger er vesensforskjellig fra forhandlingene undervisningspersonalet har hatt erfaringer med. Når hele lønnsdannelsen skjer lokalt på fylkeskommunalt eller kommunalt nivå, via tillitsvalgtapparatet, ansvarliggjøres arbeidsgiver på en helt annen måte.
Videreutdanning må lønne seg
Dagens sentraliserte system gjør det vanskelig å gi lønnstillegg til ansatte med utdanning utover seks år. Med kollektive lokale forhandlinger kan arbeidsgiver lettere gi lønnstillegg slik at videreutdanning lønner seg økonomisk også for lektorer.
Med kollektive lokale lønnsforhandlinger blir arbeidstagerne lokalt enige om hvordan man vil gjennomføre forhandlingene.
- Se også vårt overordnede tariffpolitiske grunnlag i Norsk Lektorlags tariffpolitiske program (lenke).