Lektorutdanningene og PPU

Norsk Lektorlag mener en solid faglig forankring er en forutsetning for å utvikle forståelse og dybdelæring. Derfor må solid faglig forankring stå sentralt helt fra skolestart. Lektorer og lærere med høy faglig kompetanse gir bedre elevprestasjoner og bidrar til sosial mobilitet hos elevene.

Lektor- og lærerutdanningene

Skolens samfunnsbyggende rolle og lektorens betydning for kvaliteten i skolen gjør det vesentlig å fortsette å heve kravene til kvalitet ved lektor- og lærerutdanningene.

Norsk Lektorlag mener (fra Lektorlagets utdanningspolitiske program):

5.6 Lektorutdanningene og grunnskolelærerutdanningen skal være forskningsbaserte, ha hovedvekt på undervisningsfagene og gi reell mulighet til god faglig fordypning. Utdanning i skolens fag skal ligge tett opptil universitetenes vitenskapsfag.

5.7 Det bør være høye opptakskrav til all lærerutdanning. I fagene man ønsker å studere og undervise i, bør det minst forventes middels høyt nivå.

5.8 Lektorprogrammene må få de samme økonomiske insentivene som lærerutdanningene, og all lærerutdanning skal vurderes jevnlig gjennom et nasjonalt kvalitetssikringssystem.

5.9 Det er bra for elevene at lærerutdanningene nå er hevet til masternivå. For å synliggjøre forskjellene i akademisk profil og graden av faglig fordypning i de ulike lærerutdanningene bør masterkandidater fra grunnskolelærerutdanningen få tittelen grunnskolelærer, mens titlene lektor og lektor med tillegg brukes om kandidater med faglig fordypning fra lektorprogrammene og praktisk-pedagogisk utdanning. Lektorer med doktorgrad bør få egen tittel.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Mastergrad kombinert med PPU er den viktigste veien til en yrkeskarriere i skolen for akademikere og andre profesjoner med og uten yrkeserfaring. Lektorlaget mener PPU-studiet bør derfor få større nasjonal oppmerksomhet.

Norsk Lektorlag mener:

5.10 PPU-studiene bør få større nasjonal oppmerksomhet. Kvaliteten på PPU-programmene ved universiteter og høyskoler må inn i et nasjonalt kvalitetssikringssystem.

5.11 God kontakt mellom lærerutdannerne og lærere i praksisfeltet er en nøkkelfaktor for bedre kvalitet i utdanningene. Lærerutdannerne bør selv jevnlig undervise i skolen på de trinnene de utdanner kandidater til.

5.12 Praksislærere bør ha minst fem års undervisningserfaring og hovedfags- eller masternivå i det aktuelle faget.

5.13 Det skal være obligatorisk for studentene å delta i praksisskolens faglige fellesskap, bl.a. for å kunne få erfaring med skole–hjem-samarbeid og samarbeid med andre profesjoner.

5.14 Alle lektor- og lærerutdanninger må undervise i hvordan digitale verktøy kan brukes som læringsstøtte, basert på elevers faglige og kognitive modning, og på fagenes egenart. Studentene må settes i stand til å omgås verktøyene på en kritisk og bevisst måte.

5.14 Det bør prøves ut en lønnet turnusordning hvor den ansatte tar teori på universitet eller høyskole, som erstatning for dagens PPU. Målet er å gi bedre praksisordninger og å utvikle samarbeidet mellom praksisskolene og UH-sektoren.

• Norsk Lektorlags utdanningspolitiske program i sin helhet.