Kompetanse i skolen

Kompetansen til undervisningspersonalet i norsk skole varierer mye mellom skoleslag og fag. Dessverre er det ikke alltid slik at læreren som settes av rektor til å undervise i et fag, selv har studert faget og hvordan det kan undervises i det.

• Statistikknotat: Hvor mange studiepoeng har lærerne i fagene de underviser i (2014), Utdanningsdirektoratet (lenke til pdf)
• Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag, rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (ekstern lenke)
• Ofte stilte spørsmål om stillingstitler og kompetansekrav (lenke)
• NKVS: Lærerkompetanse er viktig for skolen (nettartikkel)

Kompetansekrav er gullstandarden

Fagfornyelsen har ønsket å redusere stofftrengselen i fag for å få mer dybdelæring, og Liedutvalget har ønsket å redusere fagtrengselen i videregående opplæring for å få bedre studieforberedthet. Dette kan en ikke få til uten at en samtidig oppjusterer krav til lærernes undervisningskompetanse i det aktuelle faget.

Vi mener det må være en sammenheng mellom kravene til dem som skal gjøre jobben, og samfunnets ambisjoner for skolen.

• Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen, 2008. En analyse fra Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU (lenke til pdf)

Når nye utdanningsprogrammer i videregående opplæring skal tilbys om noen år, må strengere kompetansekrav for undervisning være på plass. Om nivået på elevenes studieforberedthet skal ligge høyere enn dagens nivå, og full fordypning i programfag skal være på et mer avansert nivå enn i dag, må vi også kreve mer enn et års fordypning i faget for faglæreren som skal få elevene dit.

Vi mener nye læreplaner (LK-20) i realiteten stiller enda større krav til læreren enn før, siden kompetansemålene er utformet på et overordnet nivå. Både elever som henger etter faglig, elever med høyt læringspotensial, og alle i midten trenger en faglig trygg lærer som kan formidle stoffet på flere ulike måter, og som kan utnytte mulighetene for nivådelt undervisning og differensiert progresjon.

Opplæringslovutvalget har foreslått at det presiseres i loven at bare lærere kan ha det faglige ansvaret for opplæringen, og innføre krav om at opplæringen må forberedes og følges opp av en lærer. Det støtter vi selvsagt.

Samtidig vil en slik lovbestemmelse få begrenset verdi om dagens unntak fra kompetansekravene ved ansettelse videreføres, og man ikke innfører flere og høyere kompetansekrav for å undervise. 

• Lærerutdanning 2025: Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene, Kunnskapsdepartementet (lenke til pdf)

Relevante høringsuttalelser:

• Høringssvar til NOU 2019:25 Med rett til å mestre – struktur og innhold i videregående opplæring (Lied-utvalget) (30.06.2020) til Kunnskapsdepartementet. (lenke)
• Høringssvar om NOU 2019:23 Ny opplæringslov (30.06.2020) til Kunnskapsdepartementet. (pdf)
• Overordnet høringsuttalelse til fagfornyelsen (18.06.19) til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet (lenke)
• Høringsuttalelse endring av forskriftsbestemmelser i forskrift til opplæringsloven om krav til kompetanse for lærere i grunnopplæringen (27.06.19) til Utdanningsdirektoratet (pdf)

Norsk Lektorlag mener at:

4.4: I videregående skole må dagens krav om 60 studiepoeng omfatte alle lærere. 

4.5: Lektorer og lærere som settes til å undervise i fag der de mangler fordypning, må få rett til nødvendig videreutdanning innen et år. Som et langsiktig målbør alle som underviser i programfag, og etter hvert alle undervisere i videregående, ha minst 90 studiepoeng fordypning i undervisningsfaget. Videreutdanningssystemet og lektorprogrammene må utvikles i tråd med dette.

4.6: Lektorer med mastergrad eller hovedfag skal som hovedregel tildeles undervisning i hovedfaget sitt. Relevant fagkompetanse i undervisningsfaget skal foretrekkes. Det skal være samsvar mellom lærerens faglige fordypning og undervisningsfagene.

4.7: Rektors vurdering av hva som er relevant undervisningskompetanse, må kvalitetssikres gjennom nasjonale retningslinjer.