Ofte stilte spørsmål

Ja, du kan kreve at arbeidsgiver velger digitale verktøy som gir deg frihet til å velge kode eller finger/ansikt (biometri) i tofaktorbekreftelse for tilgang til bygg/dører og digitale verktøy som pc eller mobil.

I de fleste elektroniske systemer vil det være mulig å reservere seg mot bruk av biometri og kreve å få bruke kode.

At det finnes et alternativ til biometri, er det som anses å gi arbeidstakere muligheten til å gi et reelt samtykke til behandling av egne personvernopplysninger.

Datatilsynet er i sin veiledning tydelig på at «Hovedregelen bør være at dersom det finnes alternative og tilnærmet likeverdige løsninger, så bør virksomheten velge den løsningen som er minst inngripende for den enkeltes personve

Les mer

SVAR:

Ja. Men: Opplæringslovas utgangspunkt om overføring av elevinformasjon (herunder voldshistorikk) ved overgang til videregående skole, er at eleven/foresatte selv må samtykke til at informasjonen skal overføres.

Hvis eleven vil begynne med «blanke ark» på ny skole, har hen formelt sett rett til dette, ifølge loven (§ 25-1 fjerde avsnitt https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30/§25-1):

«Ved skolebyte etter andre ledd og ved overgang til vidaregåande opplæring etter tredje ledd kan skolane også dele personopplysningar, for å leggje til rette opplæringa til ein elev dersom eleven eller foreldra tillèt det.»

Dette betyr at skolen ikke nødvendigvis vet om elever med stort risikopotensiale. Dette er et problem for

Les mer

SVAR:

Det er i utgangspunktet ulovlig å ta opp undervisning uten lærers samtykke. Hovedregelen for alle former for lydopptak er at det skal varsles at lydopptak tas, og den som tar opptaket skal informere den det tas opptak av og få samtykke. Noe annet er ulovlig etter personopplysningsloven.

Lyd – når lærer eller elever snakker i klasserommet – er en personopplysning. Alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes via stemmen, må gi et fritt og informert samtykke til lydopptak før opptak i klasserommet gjennomføres.

Om du som lærer opplever at elever tar lydopptak uten samtykke, meld fra til din leder umiddelbart. Be om at skolen skal kreve sletting av opptak

Les mer

SVAR:

Norsk Lektorlag får stadig flere henvendelser om opphavsrett. Helt sentralt for svaret på spørsmålet er om opptaket er opphavsrettslig vernet etter reglene i åndsverkloven. I så fall vil du som har laget opptaket, ha rettigheter knyttet til hvem det gjøres tilgjengelig for.

For at undervisningen skal være opphavsrettslig beskyttet etter åndsverkloven, må den ha tilstrekkelig grad av egenart, slik at den oppfyller kravene til det opphavsrettslige begrepet verkshøyde. Det vil si at undervisningen er original, egenartet og nytenkende. 

Normalt mangler mye av den vanlige klasseromsundervisningen i grunnskolen og videregående tilstrekkelig egenart til å oppfylle åndsverklovens krav til verkshøyde. I tillegg

Les mer

SVAR:

Både lyd (når lærer eller elever snakker i klasserommet) og bilde (det at lærerens eller elevens ansikt vises på en skjerm) er en personopplysning. Skal det installeres kamera for direkteoverføring i klasserommet, må alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes via stemme eller ansikt gi et fritt og informert samtykke til filmingen før filmingen gjennomføres.

Personvernombudene i den enkelte kommune/ fylkeskommune må involveres aktivt i vurderingen av hva som vil være lovlig bruk av digitale overføringer fra en klasseromsituasjon. Dette gjelder ved direktesendte overføringer i sanntid. For opptak gjelder langt strengere krav.

Selv om man kan tenke at bare læreren blir filmet i en undervisningssituasjon,

Les mer