Ofte stilte spørsmål

SVAR:

Det er i utgangspunktet ulovlig å ta opp undervisning uten lærers samtykke. Hovedregelen for alle former for lydopptak er at det skal varsles at lydopptak tas, og den som tar opptaket skal informere den det tas opptak av og få samtykke. Noe annet er ulovlig etter personopplysningsloven.

Lyd – når lærer eller elever snakker i klasserommet – er en personopplysning. Alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes via stemmen, må gi et fritt og informert samtykke til lydopptak før opptak i klasserommet gjennomføres.

Om du som lærer opplever at elever tar lydopptak uten samtykke, meld fra til din leder umiddelbart. Be om at skolen skal kreve sletting av opptak

Les mer

SVAR:

Ta kontakt med din leder og avtal hvordan situasjonen skal løses. Som utgangspunkt skal medlemmer som ikke er i streik, jobbe som normalt.

Hvis du må være hjemme med barn på grunn av streik og ikke kan undervise, må løsningene finnes lokalt. Dette fordi spørsmålet ikke er direkte regulert i lov eller tariffavtale.

Du kan søke arbeidsgiver om velferdspermisjon med lønn etter Hovedtariffavtalen § 14 i KS og Personalreglementet kap. 10 Sykdom og permisjoner 10.3.4 i Oslo kommune. Alternativt kan man be om ulønnet permisjon, ta ut feriedager eller avvikle avspasering.

Se også spørsmål som handler om tillitsvalgt og streikesituasjonen (len

Les mer

SVAR:

Alle med tilfredsstillende undervisningskompetanse kan være sensorer. Det finnes ingen retningslinjer utover det.

Det er rektor som foreslår sensorer og statsforvalteren som formelt oppnevner sensorer ved sentralt gitt skriftlig eksamen.

Les mer

SVAR:

Arbeidstidsavtalen SFS2213 gjelder fullt ut. Det vil si at ekstraarbeid skal kompenseres ekstra, altså med overtidsbetaling.

All omarbeiding er som utgangspunkt ekstraarbeid dersom det innebærer mer tid enn du normalt bruker.

Det finnes mange muligheter dersom det er vilje lokalt til å finne løsninger. Som utgangspunkt stiller opplæringsloven stramme rammer for når fjernundervisning kan skje, men det kan oppstå særlige situasjoner hvor undervisningspersonale også må håndtere elever som er hjemme og syke og som må ha roboter tilstede i klasserommet (for eksempel AV-1).

Undervisningspersonale som nå underviser i klasserommet, skal ikke drive fjernundervisning uten kompensasjon. Dersom det kommer før

Les mer

SVAR:

Alle blir avlønnet med timelønn som lektor (statens satser). Dette er forholdsmessig svært lavt og man får ingen overtidsbetaling, kvelds- eller helgetillegg, til tross for at det er da det meste av arbeidet foregår.

• Satsene finner du i Utdanningsdirektoratets oversikt her (ekstern lenke)

Les mer

SVAR:

Lærere i grunn- og videregående skole tar på seg et oppdrag som sensor utenfor ansettelsesforholdet de er i – som ekstern sensor. Som sensor er man altså oppdragstaker, ikke arbeidstaker. Oppdraget gis av statsforvalteren, kommunen eller fylkeskommunen.

Som oppdragstaker omfattes man ikke av arbeidsmiljøloven. Oppdragstaker har risiko for at oppdraget uføres som avtalt og fører til et resultat. Oppdragstakere har ikke rett til feriepenger. Man har heller ikke rett til sykepenger dersom man skulle bli syk.

Ved sentralt gitt skriftlig eksamen er det statsforvalteren som er oppdragsgiver. Oppdraget inngår ikke som en del av det sentrale avtaleverket for lærere, men er en individuell privatrettslig avtale.

Ved

Les mer

SVAR:

Nei.

Etter opplæringslovforskriften § 3-15(4) er det du som er faglærer som setter karakterene i faget for dine elever. Loven er helt klar på at karaktersetting er faglærers ansvar. Så lenge din vurderingspraksis er i samsvar med læreplanen, og vurderingene dine er godt underbygget, saklige og ryddige, er det du som har det avgjørende ordet i karaktersettingen – ikke rektor.

Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanen i faget. Stort fravær hos eleven eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag til å gi standpunktkarakter i fag. Innsats skal bare være en del av vurderingsgrunnlaget om det følger av lærerplanen i faget.

Utdanningsdirektor

Les mer

SVAR:

Nei, en slik løsning er ikke akseptabel. Norsk Lektorlag er tydelig på at det vil være streikebryteri og i strid med reglene for når digital undervisning er tillatt.

Fysisk undervisning på skolen er hovedregelen.

Ta umiddelbart kontakt med sekretariatet i Norsk Lektorlag dersom din skole legger opp til digital undervisning under en streik.

Les mer

SVAR:

Veilederen til forskriften om miljørettet helsevern i skoler sier at dersom klassen eller gruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet, bør arealet være større enn det, helst opp mot 2,5 kvadratmeter per elev.

Les veilederen her (lenke til Helsedirektoratet)

Har man tilleggsarealer i nærhet til klasserommet, anbefaler veilederen to kvadratmeter per elev.

Veilederen er altså ikke en lov, men den gir råd og anbefalinger som skolen bør ha svært gode grunner for ikke å følge. Vær oppmerksom på at det også kan være lokalt utformede bestemmelser og retningslinjer. Generelt gjelder at utforming og innredning skal ivareta og fremme elevens behov for forsvarlige helse-, miljø- og sikkerhetsf

Les mer

SVAR:

Nei, og ja.

Det finnes ingen regler som angir det maksimale antallet elever i en klasse. Men det finnes en generell regel i opplæringsloven § 8-2 (ekstern lenke), som krever at elevantallet i klassene skal være «pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg».

Fordi regelen er generelt utformet, tolkes den svært ulikt. Norsk Lektorlag kritiserte dette i vårt høringssvar til ny opplæringslov (lenke). Vi mener begrepet «pedagogisk forsvarlig» må fylles med innhold og tydeliggjøres.

Det finnes også en anbefalt arealnorm fra Helsedirektoratet. Les mer om den her:«Stemmer det at det eksisterer et arealkrav for antall elever per klasser

Les mer