Ofte stilte spørsmål

SVAR:

Når rektor får inn klage fra elev på lærer, og mener at det er grunnlag for å gå videre med saken for å eventuelt gi læreren en reaksjon eller for å sette i gang tiltak, plikter rektor å følge prinsippet om forsvarlig saksbehandling. Innholdet i klagen skal undersøkes med mindre det er helt opplagt at klagene mangler grunnlag.

Hva som må til for at en sak kan sies å være undersøkt godt nok, må vurderes konkret fra sak til sak, men samtaler med elev og lærer må være et minimum. Kontradiksjonsprinsippet innebærer at læreren har en rett til å få innsyn i elevklagen og i øvrige saksdokumenter som referat fra samtalen mellom den som klager og den som tar mot klagen (ofte rektor eller en annen ansatt på skolen). Deretter skal læreren få en mulighet til å fortelle sin versjon og uttale seg om klagen, gjerne både muntlig og skriftlig.

Det er først når saken er godt nok undersøkt, og læreren har fått mulighet til å uttale seg, at arbeidsgiver kan vurdere om det er nødvendig med en eller annen form for reaksjon.

Hvis rektor etter en undersøkelse finner at klagen mangler grunnlag, vil saken kunne avsluttes uten at det gis noen form for reaksjon. Hvis sakens grunnlag er av en slik art eller alvorlighetsgrad at arbeidsgiver vurderer det som nødvendig å gi en form for reaksjon som for eksempel en advarsel, må rektor ta stilling til om denne skal gis muntlig eller skriftlig. 

Prinsippet om forsvarlig saksbehandling kan altså oppsummeres i tre punkter: 

• Arbeidsgivers undersøkelsesplikt 
• Arbeidstakers rett til kontradiksjon 
• Skriftlighet