– En egen lektorkode i kapittel 5 vil innebære kollektive lokale forhandlinger for våre medlemmer. Lønnsutviklingen for akademikerne i kapittel 5 har vært langt bedre de siste ti årene enn det har vært for lærergruppene. Med en lektorkode på plass øker muligheten for at vi kan ta del i en god lønnsutvikling, sier Jon Sand, forhandlingsansvarlig i KS for Norsk Lektorlag.
Lønn som virkemiddel
Akademikerne viser til at høy lektortetthet på en skole spiller en avgjørende rolle for elevenes faglige prestasjoner.
– Derfor er det helt nødvendig å rekruttere flere med mastergrad til skoleverket, og for at skolen skal være en attraktiv arbeidsplass for disse, blir lønn et viktig virkemiddel, står det å lese i Akademikerne kommunes andre krav til KS.
De tradisjonelle sentrale lønnsoppgjørene har over lang tid ikke gitt lektorene en god nok lønnsutvikling. Den fordelingspolitikken, med tilhørende lavlønnsprofil, som har preget de sentrale oppgjørene, har bidratt til en negativ lønnsutvikling for lærere med høyest utdannelse.
Kommunal sektor lite attraktiv
For akademisk arbeidskraft er lønnsgapet opp til privat sektor svært stort. Dette er en medvirkende årsak til at kommunesektoren fremstår som lite attraktiv for akademikere. Mange arbeidsgivere i kommunal sektor sliter derfor med å rekruttere og beholde medarbeidere med etterspurt kompetanse.
Akademikerne kommune krever også at bestemmelsen som tilsier at en lærer med ansiennitet fra privat næringsliv ikke får godskrevet denne før etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, blir fjernet.
Akademikerne krever at uenigheten om lærernes arbeidstidsavtale (SFS 2213) finner sin løsning i tariffoppgjøret.
Neste forhandlingsmøte med KS blir 24.april.
Relaterte lenker:
- NLL Akademikerne krever lønnsløft for lektorene (3.april 2014)
- Akademikerne Lønnsoppgjøret 2014
Relaterte dokumenter:
- Akademikerne kommune krav 2 (10.april 2014)