Kunnskapsminister Guri Melby presenterte fullføringsreformen 26. mars 20201. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB
Regjeringen la 26. mars frem den største endringen av videregående opplæring siden Reform ’94, med Stortingsmelding 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Målet er at flere skal fullføre og bestå videregående skole, slik at så mange som mulig kommer seg inn i arbeidslivet og blir der.
– Hvis videregående skole skal gjøre elevene klare til jobb og studier, må elevene ha faglige forutsetninger for å følge undervisningen. Da må kvalifikasjonsprinsippet som Liedutvalget foreslo, få konkret innhold. Bommer vi på dette, kan målet om å ruste elevene bedre for jobb og studier ende med at vi senker lista for alle, sier Lektorlagets leder Rita Helgesen.
Regjeringen har pekt ut fem hovedutfordringer:
- Dagens opplæring er i for liten grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger.
- Videregående er i for liten grad tilpasset mangfoldet blant elevene og de ulike utfordringene elevene har.
- Elevene blir ikke godt nok forberedt på videre studier og fremtidens arbeidsliv.
- Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok.
- Videregående er ikke godt nok tilpasset voksne.
Regjeringen vil blant annet innføre rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse, gi elevene større valgfrihet, kutte i antall fellesfag og gi rett til læreplass eller likeverdig tilbud i skolen.
Rustet til videregående opplæring
Norsk Lektorlag hadde forventninger om at fullføringsreformen skulle legge bedre til rette for at elever blir faglig forberedt før de tas opp til utdanningsprogrammer i videregående.
– Liedutvalgets kvalifikasjonsprinsipp kombinert med at elever kan gjennomføre videregående på mer eller mindre tid enn tre år, mener vi er riktige og viktige byggesteiner i videregåendereformen, sier Helgesen.
Regjeringen vil ikke innføre adgangskrav til videregående opplæring. Den vil vurdere å foreslå en plikt for fylkeskommunene til å «jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å ikke bestå fag». Dessuten skal elever som har svake faglige forutsetninger fra grunnskolen, få opplæring som er mer tilpasset deres behov.
«For at plikten skal fungere etter hensikten, er det en forutsetning at skolene tilføres mer ressurser, både i form av økonomiske midler og økt kompetanse. Regjeringen vil komme tilbake til dette i de årlige forslagene til statsbudsjettet», står det i meldingen.
– Vi er positive til å styrke opplæringen med prinsipper om tidlig innsats, mer tilpasset opplæring og oppfølging av elevgrupper som sliter av ulike årsaker. Men det er svakt at regjeringen ikke innfører inntakskrav kombinert med et forsterket tilbud i grunnskolen, slik at elevene blir bedre forberedt på nivået i videregående opplæring, legger Helgesen til.
Regjeringen vurderer å endre regelen om progresjon mellom trinn til at elevene må bestå fag for å gå videre til neste nivå i faget. Den vil dessuten vurdere å gi fylkeskommunene plikt til å ha et overgangstilbud for elever som har innvandret og som har svake språkferdigheter og/eller faglige utfordringer. Norsk Lektorlag støtter disse forslagene.
Toppkompetente lærere
Regjeringen har som mål at nivået på studieforberedtheten skal opp. Da må faglæreren ha topp kompetanse i undervisningsfaget, og også lektorer må gis tilbud om faglig etter- og videreutdanning.
Regjeringen anerkjenner at det er «lærernes faglige og pedagogiske kompetanse som er nøkkelen for at hele bredden av elevene og de voksne får realisert sitt potensial». De fastslår at «lærere i VGO skal ha tilgang til relevant og nødvendig etter- og videreutdanning».
– Dette er positive signaler, men det må følges opp i praksis gjennom budsjettene og gjennom hvilke fag og hvilke ansattgrupper det satses på. Vi lenge sagt fra om at dagens ordninger ikke fungerer for lektorene, sier Helgesen.
Hun er skuffet over at regjeringen ikke vil øke kompetansekrav for undervisning, men synes det er bra at de i det minste vil kartlegge lærernes kompetanse i undervisningsfag.
– Vi bør ha ambisjoner om høyere nivå på elevenes studieforberedthet og på nivået på full programfagsfordypning i fremtiden. Da kreves det mer enn et års fordypning i faget for faglæreren som skal få elevene dit, sier Helgesen.
Akademikernes leder Kari Sollien mener det er helt nødvendig å jobbe systematisk med å styrke lærerkompetansen:
- «Lærerkompetansen må styrkes for at regjeringen skal lykkes» (Akademikernes nettsak)
Regjeringen foreslår generelt dannelsesfag
Regjeringens mål er at alle elever i videregående skal få mer fordypning, mer relevant opplæring og mer valgfrihet. Regjeringen vil gjøre endringer i fag- og timefordelingen som skal «gi elevene bedre muligheter for fordypning, relevans og valgfrihet».
Liedutvalget gikk bort fra ideen om et generelt studieforberedende fag, men i stortingsmeldingen vil regjeringen ha et nytt fag, både for studieforberedende og yrkesfag:
«Elevene skal utvikle kompetanse om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. De skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst, og opplæringa skal gi historisk og kulturell innsikt og forankring, men også innsikt i og respekt for kulturelt mangfold».
VG spurte kunnskapsminister Guri Melby: «Hva med fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi?».
«Dette er eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg. I det vi kaller et tilpasset, mer fremtidsrettet fag løfter vi frem demokrati-aspektet som et fag alle vil ha nytte av å få med seg. Vi bør ta mer hensyn til hva elevene selv prioriterer», svarer statsråden i saken.
Lektorlagets leder er forbauset over vurderingen, og advarer mot forhastede endringer av fellesfagene.
– Dannelsesarbeidet i skolen skjer best gjennom arbeidet i bredden av skolefagene, det prinsippet er tydelig slått fast av Stortinget gjennom fagfornyelsen i Kunnskapsløftet. Et «formålsparagraf-fag» må ikke bli et nytt O-fag, sier Helgesen.
– Regjeringen må også ta inn over seg at å fjerne så mange fellesfag trolig vil føre til overtallighet der mange ansatte må omskoleres. Det kommer til å koste, og kommer altså på toppen av et stort etterslep på kompetanseutvikling, understreker hun.