Fremstående akademikere advarer i en kronikk 4. januar om prinsipielle og faglige sider ved hvilke hjelpemidler som skal være tillatt til eksamen. Det har støtte i fagmiljøene og i lektorenes og lærernes fagforeninger.
«De nye eksamensformene i matematikk kan føre til at fremtidens studenter ikke har tilstrekkelige matematikkferdigheter til å følge undervisning på dagens nivå», skriver dekanene ved de matematiske fakultetene ved NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.
Dette ser ikke ut til å gjøre inntrykk på utdanningsbyråkratiets direktører, som svarte 6. januar. Men minst like skremmende som den ideologiske slagsiden i utdanningsbyråkratiet, er uredeligheten i hvordan de fremmer sitt syn.
Selektert informasjon
Da Norsk Lektorlag etterlyste faglige begrunnelser for eksamensendringene, svarte Utdanningsdirektoratet at eksempeloppgaver var utviklet av fagmiljøene, blant annet Matematikksenteret ved NTNU. Men Matematikksenteret ble aldri bedt om å vurdere fjerningen av hjelpemidler. Etter det vi erfarer, hadde Utdanningsdirektoratet avgjort dette alene. Det utelater direktoratet i sitt svar til oss.
Direktoratet skriver videre at forskningsenheten EKVA ved UiO har analysert tidligere eksamensoppgaver i matematikk. «Disse analysene forteller oss at det sannsynligvis er den samme kompetansen som prøves i de to ulike delene vi tidligere har hatt», skriver direktoratet.
Men også dette fremstår som nøye selektert informasjon. Oppdraget var ikke å vurdere om en burde avskaffe todelingen av matematikkeksamenen eller ikke, men snarere å undersøke om eksamen endret vanskegrad fra år til år.
EKVAs rapport foreslår ikke å slutte med todelingen. Den peker bare på at selv om de to delene sannsynligvis måler stort sett lik eller samme kompetanse, så måler de litt forskjellig og har forskjellig vanskegrad. Mandagens kronikk forklarte forskjellen.
Stor underdrivelse
Blir forskerne gitt bestillinger som utelater spørsmål der man har bestemt seg for hvilke svar man vil ha?
Stortinget etterlyste i fjor høst det faglige grunnlaget for å gjøre endringer i eksamensordningene. Da svarte kunnskapsministeren at regjeringen er opptatt av å involvere organisasjoner og fagmiljøer på en god måte. Samtidig sa Sissel Skillinghaug, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet, til Aftenposten at ikke alle avgjørelser er fremlagt fagmiljøer i forkant. Det må være fjorårets underdrivelse.
Skal skolen legge grunnlaget for at flest mulig kan få jobb og videre utdanning, må eksamen gi alle elever muligheter til å vise sin kompetanse.
Hvorfor man ikke spør fagmiljøene om todelingen av eksamen bør bestå eller ikke, eller om todelte eksamener bør innføres i flere fag, er uforståelig. Inntil da man må spørre seg om det var meningen at dette ikke skulle bli kjent.
Illustrasjonsfoto: Thomas Brun, NTB
Dette innlegget er publisert på aftenposten.no 6. januar 2021.
Vil du lese mer om debatten rundt matematikkeksamen? Klikk på knappen «matematikkeksamen» under!