Premisset for Ungdommens kritikerpris (UKP) er at ungdom skal kåre Norges beste samtidslitteratur. Målet er å spre leselyst, leseglede og engasjement.
Jeg har en «normalt» sammensatt klasse når det kommer til begrepet leser. Noen er vante, noen leser av og til, noen sjeldnere og mange ikke i det hele tatt. Da jeg spurte dem om å bli med i UKP og lese åtte bøker, svarte likevel 75 prosent ja!
Da vi fikk bøkene, ramlet alvoret over dem. De så fjellet de måtte klatre over.
Møtte veggen etter 20 sider
Jeg organiserte dem i lesegrupper på fem og seks, som alle hadde to vante lesere som motivatorer for leseprogresjonen.
I starten gikk det greit. Men hva slags litteratur var sendt oss? Var utvalget satt sammen for å skape mest mulig tristesse? Hvilke kvalitetskriterier var brukt? Hvor var de «gode» bøkene?
Når elever som ikke er vant til å lese, møter veggen etter 20 sider, må de motiveres til å se etter annet enn litterær kvalitet. Jeg forsto da at premisset for å velge bøkene, ikke var basert på sublime kriterier. Det fremsto som at «alle» forlag skulle være med. Derfor «røsker» UKP med seg to diktbøker og en novellesamling i tillegg til fem romaner.
Hvem sa kvalitet?
Skaper triste lesere
I årets litteratur er det noen gode dikt, en god novelle og en god roman. Men at ungdommen tilbys det for å finne leselysten, er en hån!
Det de skal lære, er å bli litteraturkritiker. Og kanskje er det UKPs egentlig mål – å få ungdommen interessert gjennom kritikk. Problemet for mange er at de aldri kommer seg gjennom boken på en kvalitativ og relevant måte for å skrive god kritikk.
Flere av bøkene er søvndyssende. Og om ikke innholdet er trist, skaper de triste lesere. Derfor er det også symptomatisk at årets vinner ble en novellesamling. Den orket mange å lese!
Det ligger en forventning i ordet «ungdommen». Ungdommens kritikerpris skal være ungdommens. Men utvelgelsen er gjort av voksne basert på forlagenes premisser. Slik halter prisen.
UKP skal få ungdommene interessert i å lese. De skal møte en verden i forandring, en de ikke forstår, men som får dem til å tenke. Litteraturen skal være en kickstarter på en offentlig debatt – eller vekke slik interesse. Her feiler UKP. De plukker ikke litteratur fra øverste hylle, men avspiser ungdommen med litteratur som få andre vurderer som høykvalitet.
På tide å tenke nytt
Det har vært lærerikt å være med. Elevene har lest mye og skapt et tekstunivers som har utvidet noens horisont. Men først og fremst har de sett at litteratur er kjedelig. Og for den store hop har deltagelsen virket mot sin hensikt.
Da Ungdommens kritikerpris startet opp for 16 år siden, var situasjonen i Bok-Norge en annen. Kanskje er det på tide å tenke nytt.
Lag et konsept hvor ungdommene blir tatt på alvor, ikke forlagene. Det er ungdommen som er morgendagens lesere. De er bokens ambassadører, forvaltere av leseglede og ethvert forlags drøm for en levende bokmorgendag. Gi dem relevant litteratur uten andre kriterier enn kvalitet på en ungdoms premisser.
Dette innlegget ble først publisert i Aftenposten 13. mai 2021.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.