Mandag denne uken presenterte statsministeren og kunnskapsministeren deler av innholdet i Stortingsmeldingen om tidlig innsats og kvalitet i skolen. Stortingsmeldingen offentliggjøres først fredag.
Hovedgrepene som ble presentert var:
- Styringen av store deler av skolens kompetanseutviklingsmidler skal desentraliseres.
- Skoler, skoleeiere og forskere skal kobles i lokale forskningsprosjekter om læring og trivsel.
- Tidlig innsats fra første til fjerde klasse skal forsterkes.
- Veiledningen av nyutdannede lærere skal styres gjennom nasjonale rammer.
- Skoleeier skal tilby nye rektorer utdanning i pedagogisk ledelse, mens erfarne rektorer også skal få et eget videreutdanningsprogram.
- Kommuner som scorer dårlig på læringsbytte, læringsmiljø og mobbing skal pålegges oppfølging av et statlig veilederkorps og samtidig rykke frem i køen for videreutdanningsmidler til lærere.
Lekkasjene får blandet mottagelse hos Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen, som er skuffet over at erfarne lektorer igjen ser ut til å være oversett.
– Vi vet at faglig dyktige og kompetente lektorer og lærere bidrar til sosial utjevning hos elevene. Da er det vanskelig å forstå hvorfor kompetansehevingen styrkes både for nyutdannede og erfarne rektorer, og hos nyutdannede lærere, mens erfarne lektorer igjen forbigås, sier Helgesen.
Leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen og Kunnskapsminister Torbjørn Røe-Isaksen.
Uklar styring av kompetansehevingsmidler
Regjeringen vil avvikle statens rolle som kvalitetsutvikler i skolen, og foreslå en mer lokalstyrt ordning. Nasjonale satsinger for kompetanseheving, som språkløyper, kompetanse for mangfold og realfagssatsing skal fases ut, og midler overføres til kommunene. Først ut er midlene fra programmet Ungdomstrinn i utvikling, men etter hvert som de andre programperiodene løper ut, skal statlig bestemte satsingsområder legges ned.
Detaljene blir først kjent når Stortingsmeldingen blir offentlig, men etter det Norsk Lektorlag er kjent med, skal styringen av opp mot en halv milliard kroner desentraliseres gjennom fylkesmennene som skal opprette samarbeidsfora der skoleeiere, lokale utdanningsinstitusjoner og andre aktører skal enes om bruken av midlene.
Leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen er usikker på hvordan kvaliteten på kompetansehevingstilbudet vil bli påvirket dersom den varslede desentraliseringen gjennomføres.
– Norsk Lektorlag er opptatt av at det stilles kvalitetskrav til kompetansehevingstilbudet. Våre universiteter og høyskoler har ulike styrker, i et lite akademisk miljø som det norske er det vesentlig at de fremste på sitt felt kan bidra inn i kvalitetsutvikling og kompetanseheving i skolen. Hvordan sikrer vi at den faglige kvaliteten er god nok, og hvor stor innflytelse får lektorer og lærere på valg av tilbydere? Risikerer vi at distriktspolitiske hensyn blir viktigst?, spør Helgesen. Hun merker seg at samtidig som regjeringen vil gi fra seg styringen av store deler av kompetansehevingen, går den motsatt vei når det gjelder veiledning av nyutdannede lektorer og lærere.
Hvem får sitte ved bordet?
Helgesen er usikker på hvor mye byråkrati de nye strukturene vil medføre, og venter nå spent på hva Stortingsmeldingen som offentliggjøres mot slutten av uken sier om hvordan de nye samarbeidsforaene skal reguleres.
– I arbeidet med kompetanse for kvalitet har Norsk Lektorlag vært en likeverdig part sammen med de andre lærerorganisasjonene. Hvordan skal dette reguleres i nitten nye samarbeidsorganer? Ulike lærergrupper har ulike behov for etter- og videreutdanning, og det er viktig at alle aktører får innflytelse også i en mer desentralisert modell. Norsk Lektorlag avventer nå hvordan dette omtales i Stortingsmeldingen som kommer fredag, sier Helgesen.
Tidlig innsats må gjelde alle
Et annet tiltak i meldingen er at regjeringen vil lovfeste skolenes plikt til å gi elever som henger etter et forsterket tilbud om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning de fire første skoleårene. Regjeringen vil samtidig styrke skolenes spesialundervisning, og vurdere å kreve at alle skoler på barnetrinnet har lærere eller andre ansatte med kompetanse i spesialpedagogikk. Det skal også vurderes å opprette et eget videreutdanningstilbud for lærere i spesialpedagogikk.
Helgesen stiller seg avmålt positiv til disse forslagene, og spør samtidig hvilke konsekvenser lovendringen vil få for lik rett til tilpasset opplæring.
– Får noen elever nå større rett enn andre til tilpasset opplæring? Norsk Lektorlag er selvsagt ikke motstandere av forsterket tidlig innsats, og ønsker strengere kompetansekrav velkommen. Opplæringsloven gir i dag alle elever lik rett til tilpasset opplæring, men den retten brytes ofte for evnerike elever. Jøsendalutvalget dokumenterte i NOU 2016: 14 store mangler i tilbudet til elever med stort læringspotensial. Norsk Lektorlag har derfor stilt spørsmål ved hvordan elevers likeverdige rett til tilpasset opplæring påvirkes, hvis kommunene skal pålegges å prioritere særskilt oppfølging av noen elevgrupper.
Relaterte lenker: