Artikkel fra Lektorbladet nr. 4-2019
Dette er to av forslagene til endringer i eksamensordningene som ble sendt til Kunnskapsdepartementet før sommerferien. Norsk Lektorlags Rita Helgesen, som er medlem i eksamensgruppen bak forslagene, har tatt dissens på to av forslagene. Nå knyttes det stor spenning til om Kunnskapsdepartementet følger opp forslagene når de skal publisere rapporten 15. august.
I 2018 fikk en nasjonal eksamensgruppe i oppdrag å skaffe et kunnskapsgrunnlag om eksamen, og gi råd om vurderingsordningene i norsk skole etter fagfornyelsen. Gruppen skal levere tre rapporter, og i denne delrapporten forslår gruppen endringer i eksamensordningene som følge av fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen. Forslagene ble overlevert til Kunnskapsdepartementet 28. juni, og rapporten blir publisert 15. august.
Støtter flere forslag
Norsk Lektorlag støtter gruppens anbefaling om å utvikle et nasjonalt rammeverk for kvalitetssikring av eksamen som omfatter både sentralt og lokalt gitt eksamen. Å utvikle kvaliteten på sensuren er også et viktig mål. Skolering av sensorer og faglærere er positivt. Ved at vi får nasjonale vurderingskriterier og veiledningsmateriell, vil forskjellene i vurderingspraksis forhåpentlig bli mindre. Helgesen støtter også anbefalingen om at obligatorisk presentasjon til muntlig eksamen bør utgå.
– Vi støtter også anbefalingen om at lærerutdanningene skal legge større vekt på summativ vurdering i fagdidaktikken. Nå er det slik at pedagogikkfaget har ansvar for undervisning om vurdering, og da blir det altfor generelt og ikke knyttet til det enkelte faget, sier hun.
Avvikle trekkordningen
– Flertallet i gruppen foreslår noen endringer, som vi ikke kan stille oss bak, og jeg mener de går ut over mandatet fra Kunnskapsdepartementet. Flertallet i utvalget foreslår å avvikle dagens trekkordning, og heller la elevene velge hvilke fag de skal ha eksamen i. I forslaget åpnes det for at noen eksamener kan være obligatoriske, men at elevene i stedet for trekkordning selv skal kunne velge sin egen eksamen i god tid før de går opp.
– Vi har meldt inn at Norsk Lektorlag ikke kan støtte et slikt forslag. Vi vil heller at man ser på en bedre fordeling av eksamener på ulike trinn, og at man sørger for en mer rettferdig trekkordning. Vi vil heller at alle elevene trekkes opp, enn at man sanerer hele trekkordningen fordi det i dag oppleves urettferdig at bare noen trekkes ut, sier Helgesen.
– Jeg tror også at dette vil være svært komplisert å gjennomføre fordi alle elever uansett ikke kan få sine ønsker innfridd. Skolens ledelse vil måtte bruke enda mer tid på å organisere eksamen, tid de heller burde bruke på å sørge for at elevene får best mulig undervisning, fortsetter hun. Lektorlagslederen støtter seg på at 75 prosent av medlemmene er uenige i at elevene selv bør kunne velge eksamensform (spørreundersøkelse november 2018).
Bestått standpunkt = bestått i faget
I dag er det slik at dersom du får ståkarakter til standpunkt, men stryker i samme fag til eksamen, så er faget ikke bestått. Nå vil eksamensgruppen at det er standpunktkarakteren som skal avgjøre om et fag er bestått eller ikke. En elev kan med andre ord stryke til eksamen, men ha bestått faget dersom de har oppnådd karakteren 2 eller høyere i standpunkt.
– Dette forslaget kan vi ikke støtte. Dersom dette gjennomføres, vil det være med på å undergrave funksjonen til eksamen som kontrollmekanisme. Kvaliteten på eksamenskarakterene er høyere fordi det er ekstern sensur. Våre medlemmer som sitter i læreplangruppene i fagfornyelsen, ønsker eksamen. Vi må heller ikke glemme at eksamen er en motivasjonsfaktor for elevene, og at det kan bli tungt for lærere og lektorer å motivere elever mot slutten av skoleåret.
– Ønsket om å redusere frafall i skolen må ikke bli så stort at man lar elever bestå for å være snill. Dersom vi sender elever videre til høyere utdanning som ikke har faglige forutsetninger for å gå videre, gjør vi elevene en stor bjørnetjeneste.
Lektorer presses til å gi ståkarakter
– Vi vet at mange lærere presses til å sette ståkarakter på elever som ikke holder faglig nivå, sier Rita Helgesen.
Over halvparten av medlemmene i Norsk Lektorlag oppgav i 2018 at de opplever press om å sette ståkarakterer for at elevene skal fullføre og bestå. Og det var skoleledelsen som i størst grad presset på for at elevene ikke skulle strykes i standpunktvurderingen.
– Det er i seg selv et stort problem, men nettopp derfor er eksamen viktig for å få en ekstern og objektiv vurdering av om elevene har et minimum av kunnskap om faget. Vi kan ikke stille oss bak forslag som i så stor grad reduserer betydningen av eksamen, sier Helgesen.
Tverrfaglig eksamen
Rita Helgesen har også sagt tydelig fra at Norsk Lektorlag er skeptisk til tverrfaglige eksamener.
– Det er krevende å vurdere tverrfaglige eksamener. Kompetansemålene er knyttet til læreplanene i de ulike fagene, sensor har gjerne kompetanse knyttet til det ene faget. Hvordan skal fagene vurderes og vektes? I tillegg er dette svært arbeidskrevende. Skal man ha dette som eksamensform, må man også jobbe tverrfaglig gjennom skoleåret – og jeg stiller spørsmål ved om det er mulig å pålegge dette innenfor dagens arbeidstidsavtale, sier Helgesen.
Opp til kunnskapsdepartementet
Norsk Lektorlag er glad for at departementet har satt som ramme at standpunktkarakterer og eksamenskarakterer som sluttvurderingsform skal bestå, og at sluttvurderingen skal være individuell og faglig. I tillegg kommer at eksamen skal fungere som kvalitetssikring for den enkelte eleven og man skal videreføre omfang og fordeling omtrent som i dag.
– Vi forventer at departementet ser at forslag om mappevurdering, valgfri eksamensform og at standpunkt skal overstyre eksamen, vil true kvaliteten og tilliten til karakterene og eksamen, avslutter Rita Helgesen.
LES ANBEFALINGENE HER: