– Kunnskapsdepartementets lovforslag gir medlemmene våre tydeligere rammer for hva som er lov av fysisk inngripen, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
– Forslaget hjelper lærerne med å ivareta hele elevgruppen ved å kunne stoppe verbal utagerende atferd fra enkeltelever. Dette er omsorg for hele gruppen, men også for den enkelte eleven som utagerer, legger hun til.
Departementet foreslår å innføre en bestemmelse i opplæringsloven som sier at en lærer kan gripe inn fysisk for å avverge at en elev utsetter noen for psykiske krenkelser eller ødelegger eller vesentlig forstyrrer undervisningen for andre elever.
– Det at en lærer kan gripe inn for å stoppe psykiske krenkelser av medelever, vil styrke bestemmelsene som skal sikre alle elever et trygt og godt skolemiljø, sier Nyhuus.
En terskel for når man skal kunne gripe inn, vil være at planlagt opplæringsaktivitet ikke kan gjennomføres, skriver departementet i forslaget.
Gjelder undervisningssituasjonen
Lektorlaget støtter at virkeområdet for regelen bare gjelder for undervisningssituasjonen.
– Målet er trygge klasserom for alle, noe som krever aktiv innsats hver dag. Iblant må lærere likevel kunne gripe inn for å beskytte undervisningen og læringsmiljøet, legger Nyhuus til.
Hun peker på at forslaget mangler ressurser for å følge opp skoleeiers plikt til å jobbe for å unngå at det oppstår situasjoner med fysiske inngrep mot elever.
Gruppestørrelse og faglig kompetanse
– Forebyggende arbeid krever dessuten forsvarlige gruppestørrelser og lærere med faglig kompetanse, understreker Nyhuus.
I 2023 sendte Kunnskapsdepartementet forslag til endringer i reglene for fysisk inngripen på høring som en del av arbeidet med den nye opplæringslova. Lektorlaget og andre kritiserte dette forslaget for å være for utydelig, og departementet tok en ekstra runde med disse reglene i år.