Naturfag i ungdomsskolen må løftes

9. desember kom de første 2019-tallene fra den internasjonale TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study). På barneskolen presterer norske elever rundt det internasjonale gjennomsnittet både i matematikk og i naturfag, som i 2015. Men norske elever på ungdomstrinnet har signifikant tilbakegang i matematikk og naturfag.

– Denne tilbakegangen viser hvor viktig det er at elevene har lærere med riktig og oppdatert kompetanse, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

I kortrapporten for TIMSS 2019 forklares tilbakegangen nærmere:

«Ut fra analysene som ble foretatt i 2015, kan tilbakegangen anslås til ca. et halvt års skolegang i naturfag og et tredjedels skoleår i matematikk. Mens norske elever i 2019 fortsatt presterer på nivå med de andre nordiske elevene i matematikk, har avstanden til de øvrige nordiske landene blitt enda større i naturfag. De norske elevene på ungdomstrinnet presterer på et middels høyt nivå.» (1)

Norges plassering i TIMSS 2019:

Ønsker etter- og videreutdanning, men får det ikke

TIMSS registrerer at en høyere andel elever undervises av lærere som har mastergrad i 2019 enn i 2015. Andelen matematikklærere med mastergrad har økt fra 8 til 35% i barneskolen og fra 22 til 41% i ungdomsskolen.

Norsk Lektorlag mener det er flott at flere elever nå undervises av lærere med spesialisering i matematikk. Det viser at kompetansekravene for undervisning fungerer.

Samtidig undervises mange norske elever av lærere uten spesialisering i naturfag. På barnetrinnet har bare 49% spesialisering i naturfag, mens andelen er 55% i ungdomsskolen. Andelen lærere med spesialisering i naturfag har stått stille siden 2015 blant de som deltar i denne undersøkelsen, mens den har økt kraftig i matematikk.

Betydelig færre lærere har spesialisering i naturfag i Norge (55 %) enn i Finland (82 %) og i Sverige (87 %).

Undersøkelsen viser i tillegg at svært få naturfaglærere oppgir at de har tatt noe etter- og videreutdanning de siste to årene, og svært mange har svart at de trenger dette.

– Det tegner seg et klart bilde av kompetanseutfordringer i naturfag som dessverre verken blir møtt eller fulgt opp gjennom krav til kompetanse i naturfag, i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet eller i den nye desentraliserte etterutdanningsordningen. Vi vet jo at lektorer og lærere med høy faglig kompetanse gir bedre elevprestasjoner, sier Helgesen.

Flere på lavt nivå

Fra 1995 til 2003 var det en betydelig tilbakegang i de norske elevenes realfagsprestasjoner. Denne utviklingen snudde til en overveiende positiv utvikling fra 2003 til 2015. Nå er bildet mer sammensatt, og for naturfag på 9. trinn er tallenes tale tydelig.

Naturfag har vært et viktig satsingsområde for regjeringen, men norske 9- klassinger får ikke like mange naturfagstimer (88) som for eksempel finske 9. klassinger (142). Avstanden mellom de norske og finske elevenes prestasjoner tilsvarer omtrent to skoleår.

I matematikk er det emneområdene Tall og Statistikk og sannsynlighet hvor det er nedgang hos 9. klassingene. Det er ikke signifikante endringer for Algebra og Geometri.

I naturfag er det ingen endring for barnetrinnet. På ungdomstrinnet er det en signifikant tilbakegang i elevprestasjoner i emneområdene Biologi, Kjemi og Fysikk. Tilbakegangen er til dels betydelig.

TIMSS-undersøkelsen viser endring i kompetansenivået til elevene. Nivåene er Lavt, Middels og Høyt.

I matematikk er det flere elever på begge trinn som presterer på et lavt kompetansenivå i 2019 enn i 2015. Økningen er på 4 prosentpoeng på barnetrinnet og 5 prosentpoeng på ungdomstrinnet. Når det kommer til kompetansenivået i 9. trinn i naturfag, er det signifikant flere elever som presterer på et lavt nivå i 2019 enn i 2015. Endringen er på hele 7 prosentpoeng.

Norsk Lektorlag mener internasjonale komparative studier som TIMSS og PISA er viktige verktøy for å nå målet om et høyt faglig nivå i norsk skole. Andre organisasjoner vil fjerne prøvene. Det vil også noen av de politiske partiene, og her har Senterpartiet vært tydeligst i sin motstand.

Kvalifiserte lærere kan snu nedgangen

Peter Kjepso leder Lektorlagets fagutvalg i fysikk. Han understreker behovet for kvalifiserte lærere.

– Det er ikkje nok at elevane trivst på skulen. Skal ein sikre god læring, er det viktigaste grepet å sørge for høgt kvalifiserte lærarar som får tid nok til å undervise faget sitt, sier han.

Kjepso mener fagfornyelsen ikke går dypt nok til å bedre situasjonen i naturfag på ungdomsskolen.

– Ut i frå dette er eg redd at innføring av ein ny læreplan ikkje er nok til å endre situasjonen merkbart. Sjølv om dei fleste endringane læreplanen er steg i riktig retning, framstår dei i denne samanhengen som kosmetiske tiltak. Sidan det no er for seint å gjere noko med timetalet til faget, må ein sørge for at elevar får ein naturfagslærar som har studert faget, og at naturfaglærarar får etter- og vidareutdanning, understreker han.

• Les også innlegget «Norge trenger algebra» på Lektorbloggen

(1) Kaarstein, H., Radišić, J., Lehre, A.C., Nilsen, T. & Bergem, O.K. (2020). TIMSS 2019. Kortrapport. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.