Regjeringen sier at en tillitsreform i offentlig sektor er et av de viktigste prosjektene de holder på med. Målet er mer velferd og bedre tjenester til deg og meg. Kunnskapssektoren og skolen er en sentral del av denne reformen.
– Norsk skole er i svært stor grad politisk styrt. Vi har spilt inn til regjeringen at den bør i mindre grad styres ovenfra, og i større grad utvikles av skolens egne ansatte, sier leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus.
Lektorlaget har gitt både muntlige og skriftlige innspill til tillitsreformen.
– Regjeringen må fortsatt må sette nasjonale rammer for kvalitetsutvikling og kvalitetsstyring av fellesskolen, men politisk styring fra skoleeiernivå bør bli mindre, sier Nyhuus.
Faglig tillit favner både autonomi, etterutdanning og læremidler
Regjeringen har satt blant annet mer faglig frihet i førstelinjen som en ramme for reformen. Lektorlaget peker på at skolens faglige og politiske ledelse må vise tillit til at faglærer selv skal bestemme hvordan timene skal brukes. Samtidig må skoleeierne sørge for at lærerne har de verktøyene de trenger. Det inkluderer oppdaterte og relevante læremidler for undervisningen.
– Skolene må ha oppdaterte, relevante læremidler som lærere og lektorer har vært med å velge ut. Dette har Lektorlaget tatt opp med myndighetene flere ganger. Vi har spilt dette inn igjen i forbindelse med tillitsreformen, sier Nyhuus.
Mer faglig frihet bør kombineres med et bedre tilbud om etter – og videreutdanning til lektorene. Norsk Lektorlag ønsker en endring i ordningen, slik at faggruppers ønsker for etterutdanning kan sendes rett til universiteter og høgskoler, som deretter kan skreddersy relevante kurs til ulike skoler. Dette mener vi både vil være et godt grep for skolens kvalitetsutvikling innenfra. Samtidig vil det signalisere tillit til at undervisningspersonalet selv gjør gode vurderinger av sine utviklingsbehov.
Utvikling og oppfølging som starter på riktig sted
Lektorlaget mener myndighetene må tilrettelegge for at profesjonene i skolen i større grad styrer kvalitetsutviklingen i skolen, slik at skolene blir mindre utsatt for politisk detaljstyring lokalt.
Tillit handler også om at de ulike profesjonene i skolen skal ha ulikt ansvar. Lektoren og læreren skal først og fremst undervise. Lektorlaget minner regjeringen også på at læreren må være trygg på at det finnes et system for å følge opp elever som har psykiske, sosiale eller helsemessige utfordringer. Det må være et lag rundt eleven og læreren, og det er skoleeiers ansvar at det er på plass.
Så lite dokumentasjonsplikt som mulig
Norsk Lektorlag mener faglærers arbeid skal handle om kjerneoppgavene: undervisning, planlegging av undervisning og vurdering. Vi har spilt inn at dokumentasjonsplikten bør være så liten som mulig for lærerne, og at det bør være administrativt støttepersonell i skolene som kan bidra til at hver enkelt lærer opplever mindre arbeidspress.
– For å faktisk redusere rapporteringskrav, må forslaget om å redusere rapporterings- og dokumentasjonskrav konkretiseres. Når opplæringsloven skal revideres, er det en god anledning til å kutte rapporteringskrav for lærerne ned til beinet, sier Nyhuus.
Tillitsreformens innhold må diskuteres på alle nivåer
Lektorlaget har en god dialog med Kunnskapsdepartementet, og vil bidra med innspill når tillitsreformen skal konkretiseres videre.
– Vi har også spilt inn at dialogen om tillitsreformens innhold må bli ført på alle nivåer, med skolens ansatte som de primære premissgiverne, sier Nyhuus.
Foto: Fartein Rudjord