Norske elevers prestasjoner på barnetrinnet (5. klasse) er på det som i undersøkelsen defineres som middels høyt nivå i matematikk og naturfag.
Resultatene i matematikk for elevene i 5. klasse har gått ned i alle de tre emneområdene statistikk, tall og geometri og målinger. I naturfag gjelder tilbakegangen hovedsakelig emneområdet biologi. Elevene gjør det noe svakere i fysikk/kjemi og geofag, men nedgangen er ikke statistisk signifikant.
For norske elever på 9. trinn viser undersøkelsen ingen signifikante endringer i prestasjoner i matematikk og naturfag fra 2019 til 2023. Men undersøkelsen fra 2019 viste at elever på ungdomstrinnet hadde hatt en signifikant tilbakegang i matematikk og naturfag fra 2015.
I naturfag presterer norske elever betydelig svakere enn både de svenske og de finske elevene.
– Lektorlaget mener nøkkelen til bedre resultater er å stille kompetansekrav til læreren som skal undervise i fagene. Vi vet at lektorer og lærere med høy faglig kompetanse gir bedre elevprestasjoner, understreker Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
Lærere i naturfag og matematikk mangler spesialisering
Tallene fra undersøkelsen viser nemlig at det fremdeles er mange lærere som mangler spesialisering, og da særlig i naturfag. TIMSS 2023 viser at 53 prosent av 5. trinnselevene og 40 prosent av 9. trinnselevene undervises av lærere uten spesialisering i naturfag.
– Mer støtteressurser fra naturfags- og matematikksentre og midler til naturfagsrom er ikke nok. Sørg for at det ansettes kompetente lærere, og sørg for at læreren som settes til å undervise i naturfag, også har fordypning i faget, sier Nyhuus.
– Vi må få flere kvalifiserte naturfags- og matematikklærere, rett og slett, legger hun til.
Regjeringen har selv påpekt, sist i stortingsmeldingen om 5.-10. trinn, at selv om stadig flere lærere nå har formell studiekompetanse i matematikk, er det fortsatt et etterslep for naturfag.
– Det er like viktig at lærer har kompetanse i naturfag som i andre fag. En kvalifisert lærer kan planlegge og gjennomføre undervisningen på best mulig måte, sier leder i Lektorlagets fagutvalg for biologi, Kristin Glørstad Tsigaridas.
Bedre undervisning jevner ut forskjeller
Analyser fra tidligere TIMSS-undersøkelser har vist at lærere som har fordypning i faget, tilbyr en bedre kvalitet på undervisningen. Dermed bidrar de mest til å utjevne betydningen av elevenes hjemmebakgrunn. Effekten av lavere sosioøkonomisk status er størst i naturfag, og noe mindre i matematikk.
Disse analysene viser også økende forskjeller i norske elevers kompetanse i matematikk og naturfag mellom de elevene som alltid eller nesten alltid «snakker språket på prøven hjemme», og elever som noen ganger eller aldri gjør det. Med andre ord kan det se ut til at elever med flerspråklig bakgrunn nå blir liggende lenger etter enn tidligere. Tilsvarende for sosioøkonomisk status, er det i naturfag at forskjellene øker mest.
Forskerne mener en sannsynlig forklaring dreier seg om forskjeller i språklige ferdigheter.
En analyse av resultatene fra 2023-undersøkelsen kommer i 2025.
Etterlyser mer faglig etter- og videreutdanning
– Vi har klare forventninger om at både etterutdannings- og videreutdanningstilbudene lærerne får i årene som kommer, vil være mer relevante og faglige. Her har vi en vei å gå i Norge, sier Nyhuus.
TIMSS 2023 viser at andelen elever som undervises av lærere som har deltatt i etter- og videreutdanning i løpet av de siste to årene, ligger godt under andelen elever som undervises av lærere ønsker eller har behov for å gå på kurs. Dette er likt som i 2019.
Norge har nest lavest antall undervisningstimer per uke i naturfag av alle de 64 deltakerlandene i TIMSS 2023. Svenske elever har i snitt 3,4 timer i naturfag og finske har 3,6 timer, mens norske elever har kun 2,2 timer per uke. Gjennomsnittet landene i undersøkelsen er 3,1 timer per uke.
«De relativt sett lave prestasjonene i naturfag må ses i lys av det lave timeantallet,» skriver forfatterne av TIMSS-kortrapporten.
Flere elever er på lavt nivå
I perioden fra TIMSS 2015 til TIMSS 2023 synker andelen elever på høyt og avansert nivå, mens andelen elever på lavt og under lavt nivå øker. Andelen elever som presterer på lavt nivå og under, er spesielt høyt på ungdomstrinnet. Så mange som 37 prosent av elevene i matematikk og 43 prosent av elevene i naturfag presterer på lavt nivå eller under lavt nivå.
–Vi er bekymret for disse elevene. Lektorlaget jobber for en fellesskole med best mulig undervisning. Vi håper at myndighetene følger opp TIMSS-undersøkelsen med tiltak vi vet virker, som for eksempel kvalifikasjonskrav for lærere i alle fag, sier Nyhuus.