– Rapporten innebærer i realiteten en kraftig kritikk av en ledelseskultur som fører til feildisponering av tid og oppmerksomhet i skolen. Denne ledelseskulturen fører til sløsing med elevenes tid og sløsing med lærernes tid, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
– Utvalget tar kun for seg forholdene i grunnskolen, men denne ukulturen er vel kjent også i videregående skole. Der har det lenge vært stor misnøye med arbeidstidsordninger og organisasjonsformer som først og fremst handler om å ”binde” mest mulig tid, og om at man heller vil ha ”aktivitet” enn faglig undervisning, fortsetter hun.
Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse våren 2009 viste at et stort flertall av dem som underviser, har opplevd forverring når det gjelder arbeidstid. Funnene i Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse samsvarer med konklusjonene til Tidsbrukutvalget.
– Dersom ikke ledelseskulturen i skolen endres på dette området, vil det bli stadig vanskeligere å rekruttere til lektoryrket. Dagens arbeidstidsavtale i skolen er dessverre slik innrettet at skoleledere i liten grad ansvarliggjøres for feildisponering av arbeidstid. Norsk Lektorlag prøvde å få KS med på en annen avtale, men lyktes ikke. Nå får vi se om Tidsbrukutvalgets konklusjoner får gjennomslag i kommuner og fylkeskommuner, sier Paulsen.
– Våre undersøkelser viser at lærerne ønsker å bruke mer av sin tid på undervisningsrelaterte oppgaver og faglig oppfølging av elevene, sier utvalgets leder Kirsti Kolle Grøndahl.
Mange oppgaver som lærerne i dag utfører i skolen, tar for stor del av lærernes tid. Dette gjelder blant annet konfliktløsning, holde ro og orden, fellesmøter, dokumentasjon og rapportering, lokalt læreplanarbeid og praktiske oppgaver. Tidsbrukutvalget peker på over 90 tiltak som kan gjennomføres på alle nivåer, og som vil ha betydning for at lærerne kan konsentrere seg om undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen.
– God ledelse er den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse, sier Kirsti Kolle Grøndahl.
Tidsbrukutvalget mener at de sentrale områdene er:
- Tid til kjerneoppgavene
Skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver. Skoleleder må utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet. - Reformtretthet
Tiden er kommet for konsolidering av læreplanverket. Antall nasjonale handlingsplaner og strategier må reduseres. Den tidsmessige konsekvensen for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt. - Tydeligere regelverk
Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelig. Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag. - Mindre dokumentasjon
Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven. - Andre yrkesgrupper
Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen. - Ansvarlig skoleeier
Skoleeier må sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning. - Tidlig innsats
Skoleeier må sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig. - Hjem og skole
Det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole. - Lærerutdanning og kompetanseutvikling
Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling.
Relaterte lenker:
- Kunnskapsdepartementet Flere gode forslag til bedre tidsbruk
- Krav til dokumentasjon og rapportering den største tidstyven Relaterte dokumenter:
- Kunnskapsdepartementet Tidsbrukutvalgets rapport