Tariffordboken

Arbeidstvistloven og tjenestetvistloven

Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor, mens Tjenestetvistloven (lov om offentlige tjenestetvister) gjelder for statlig sektor. Lovene pålegger partene å forsøke mekling før de setter i verk en eventuell streik eller lockout, og inneholder videre blant annet prosedyrer og tidsfrister for varsling og gjennomføring av streik og lockout.

(Les mer om lovverket her: Arbeidstvistloven og tjenestetvistloven (ekstern lenke til Lovdata).)

Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP er en tidligpensjonsordning for deg som er født i 1962 eller før. Ordningen gjelder for deg som er offentlig ansatt og ønsker å trappe ned eller gå av med full pensjon når du er mellom 62 og 67 år. Er du født i 1963 eller etter det, er ikke regelverket avklart ennå.

Datotillegg

Brukes for å markere at et lønnstillegg gis fra en bestemt dato. Datotillegg angir hvor mye den nominelle lønn øker i løpet av 12 måneder/1 år.

Disponibel reallønn (kjøpekraft)

Den inntekten du har igjen når skatt og prisstigning er trukket fra.

Disponibel reallønnsvekst

Nominelt tillegg korrigert for prisstigning og skatt.

Disponibel økonomisk ramme

Økonomisk ramme minus overheng og forventet glidning.

Forbundsvise oppgjør

Hvert enkelt forbund bestemmer hvilke krav som skal reises og gjennomfører selv tariffrevisjonen for den/de tariffavtalene forbundet er part i.

Fredsplikt

Etter at en tariffavtale er inngått inntrer fredsplikten for den perioden avtalen gjelder. Det er ikke tillat å streike i den perioden en tariffavtale (tariffperioden) gjelder for å oppnå endringer i tariffavtalen – dette i henhold til hovedavtalene og tjenestetvistloven/arbeidstvistloven. Lovlig tariffstreik kan bare gjennomføres i to situasjoner:
– I forbindelse med tariffoppgjør, når gammel tariffavtale er utløpt og etter at megling er forsøkt
– I forbindelse med krav om oppretting av tariffavtaler, også her etter at megling er forsøkt

Frontfag

Den eller de tariffavtalene som forhandles først i et tariffoppgjør. Den økonomiske rammen – og eventuelle sosiale reformer – fra frontfaget danner en norm for hva som legges til grunn i forhandlingene i de andre tariffoppgjørene. I praksis betyr det at eksportindustrien «går i front» og forhandler først. Det er Fellesforbundet fra LO og Norsk Industri fra NHO som forhandler.

Denne frontfagsmodellen er basert på at norsk økonomi på lang sikt er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor de rammene konkurranseutsatt industri kan tåle. Derfor bør denne industrien forhandle først og fastlegge rammene i tariffoppgjørene.

Se også «Tariffoppgjør».

Glidning/lønnsglidning

Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør, for eksempel lønnsendringer som følge av nyansettelser/turn-over, personlige tillegg (inkl. ansiennitetsopprykk) og lønnsutvikling etter hovedtariffavtalen.

Grunnlønnsmasse/nettolønnsmasse

All lønn eksklusiv faste, variable og overtidstillegg.

Hovedtariffavtale

En hovedtariffavtale er den grunnleggende avtalen mellom arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og hovedsammenslutningene eller organisasjonene, og hjemler de viktigste reglene vedrørende lønn, lønnsforhandlingsbestemmelser, arbeidstid, ferie, permisjon og pensjon med mer.

Hovedoppgjør

Hovedoppgjørene finner sted i partallsårene. I et hovedoppgjør er hele tariffavtalen oppe til revisjon, det forhandles både om økonomiske elementer/lønnstillegg i tillegg til endringer i øvrige bestemmelser i avtalen, som lønns- og forhandlingssystemet, fellesbestemmelser med mer.

Konfliktberedskap (streikeberedskap)

Konfliktberedskap/streikeberedskap gjennomføres i alle sektorer i forkant av ethvert tariffoppgjør. Ansvarlig for konfliktberedskapsarbeidet i hver sektor er sentrale konfliktberedskapsutvalg i Akademikerne (KBU-K i kommune, KBU-OK i Oslo kommune, KBU-H i Spekter helse og KABU-S i staten). Det er de sentrale konfliktberedskapsutvalgene som legger frem forslag for forhandlingsutvalget i den enkelte sektor, og forhandlingsutvalget som vedtar endelig streikeuttak. Lokale konfliktberedskapsutvalg/streikekomiteer opprettes ved hvert uttakssted, og det er de som har det praktiske arbeidet med bl. a. navnelister og forberedelser til og avvikling av en eventuell streik ved det enkelte uttakssted/ virksomhet – i tett samarbeid med det sentrale konfliktberedskapsutvalget.

Konsumprisindeks (KPI)

Statistisk sentralbyrås indeks for å måle prisutviklingen. I tariffsammenheng er det konsumprisindeksen som forteller hvor store lønnstilleggene må være for at lønnstakerne skal opprettholde reallønna.

Lockout

Arbeidsgivers kampmiddel som består i at de ansatte stenges ute fra arbeidsplassen. Samme regler gjelder for varsling og iverksetting av lockout som ved streik.

Mekling

Hvis partene ikke greier å oppnå enighet i forhandlingene om å opprette eller revidere tariffavtaler, kan de gå til streik/lockout for å søke å få gjennomslag for sine krav – men ikke før mekling er forsøkt. Dette reguleres av tjenestetvistloven (stat) og arbeidstvistloven (øvrige sektorer). Hver av partene kan kreve meglingen avsluttet i henhold til frister og prosedyrer i gjeldende lovverk.

Meklingsforslag/skisse

I sluttfasen av en mekling legger mekleren frem en skisse til løsning dersom han eller hun mener avstanden mellom partene er liten nok til at det er grunnlag for dette. Vanligvis krever mekleren at partene sier ja eller nei til den fremlagte skissen. Partene kan velge å akseptere skissen, enten på stedet eller etter behandling i organisasjonen/uravstemning, eller vrake skissen og dermed gå til streik.

Mellomoppgjør

I årene mellom hovedoppgjørene (oddetallsår) er det mellomoppgjør. I et mellomoppgjør er det kun forhandlinger om lønn som er tema hos partene.

Minstelønnssystem

Et lønnssystem hvor tariffavtalen kun angir minimumssatser. Slike minimumssatser kan være for den enkelte stilling/stillingskode/stillingsbetegnelse, eller samlet for flere grupper av stillinger. Det er ikke noe lønnstak i slike avtaler. Kalles også garantilønn.

Nominelt tillegg

Det lønnstillegg som gis ved et tariffoppgjør, målt i kroner eller prosent.

Normallønnssystem

Et lønnssystem hvor lønnssatser fra bunn til topp for alle stillinger/stillingskoder/stillingsbetegnelser er fastsatt i tariffavtale, og hvor avvik ikke forekommer. Staten har et tilnærmet normallønnssystem.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005 og forplikter alle arbeidsgivere til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
Minimumskravet er at arbeidsgiveren betaler for en innskuddsbasert pensjonsordning med et årlig innskudd på 2 prosent av lønnen. Innskuddet kan være større. Pensjonsordningen kan også organiseres som et spleiselag mellom arbeidsgiveren og de ansatte, men forutsetningen er også da at arbeidsgiverens bidrag utgjør minst 2 prosent av lønnen. Omfatter ikke offentlig ansatte.

Offentlig tjenestepensjon (TPO)

I statssektoren er tjenestepensjonen lovefestet og i kommunesektoren forplikter tariffavtalen arbeidsgiverne til å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I begge sektorer samt i helseforetakene er de ansatte som hovedregel garantert en samlet pensjon på 66 prosent av pensjonsgivende inntekt (inntil 12 G) på avgangstidspunktet.

Overføringsavtalen

Avtale mellom de offentlige tjenestepensjonskassene som sikrer at arbeidstaker som har vært medlem av flere offentlige pensjonskasser får utbetalt all tjenestepensjon fra den kassen vedkommende sist var medlem av.

Overheng

Betegnelse på forskjellen mellom gjennomsnittslønn i et kalenderår og lønnsnivået ved utgangen av året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli hvis det ikke gis lønnstillegg i det siste året. Ved lønnsoppgjørene er lønnsoverhenget en av komponentene som inngår i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.
Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng enn tillegg som gis tidlig i året. Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra bransje til bransje og fra år til år.

Pensjonsgrunnlag

Fast lønn og pensjonsgivende tillegg. Inntekt må være godtgjøring for arbeidsytelse for å være med i pensjonsgrunnlaget.

Permittering

Ved streik eller lockout kan de ansatte i virksomheten som ikke er i konflikt bli permittert. Dette kan inntre både der Akademikerne/Norsk Lektorlag selv er i streik, eller der kun andre hovedsammenslutninger streiker. Normalt må permittering varsles 14 dager før den kan iverksettes, og arbeidsgiver kan varsle betinget permitteringsvarsel idet organisasjonene varsler plassoppsigelse.

Plassfratredelse

Plassfratredelse angir plassoppsigelsens endelige omfang og er det siste skrittet i den formelle prosedyren man må gjennom før en lovlig tariffstreik kan iverksettes og et varsel om iverksetting av streik. Varsel om plassfratredelse skal gis med minst fire dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meklingen etter gjeldende lovverk. Plassfratredelsen overleveres arbeidsgiver senest fire dager før en eventuell streik innledes, og inneholder en detaljert oversikt (navneliste) over hvilke medlemmer som vil bli tatt ut i eventuell streik ved streikens begynnelse. Dersom streik må organisasjonene levere ytterligere plassfratredelser underveis i streiken dersom man ønsker å trappe opp og ta ut ytterligere medlemmer. Ved overlevering av plassfratredelse vil Akademikerne/Norsk Lektorlag (ved det sentrale konfliktberedskapsutvalget i den aktuelle sektoren) varsle og følge opp de medlemmer det er varslet plassfratredelse på. De aktuelle medlemmene vil også få tett oppfølging fra sin lokale streikekomité/konfliktberedskapsutvalg.

Plassoppsigelse

Plassoppsigelse er et varsel om at Akademikerne/Norsk Lektorlag kan gå til streik dersom mekling ikke lykkes. Plassoppsigelsen må leveres motparten og Riksmekleren senest 14 dager før en streik kan iverksettes, i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk. Det er ikke uvanlig at en organisasjon sier opp plassene for alle medlemmer i det aktuelle tariffområdet – for eksempel at man varsler plassoppsigelse (sier opp plassene til samtlige medlemmer) på alle kommuner i kommunal sektor eller noen eller alle departementsområder i staten. På et senere stadium i meklingen må det leveres konkret varsel om iverksettelse av konflikt (plassfratredelse). Dette forutsetter at det er levert plassoppsigelse på den aktuelle virksomhet, streik eller lockout kan ikke iverksettes før det er levert plassoppsigelse og oppsigelsesfristen som følger av denne er utløpt.

Primærforening

Primærforening brukes om den enkelte forening som er medlem i eller samarbeidspartner med Akademikerne. Norsk Lektorlag er primærforening i Akademikerne.

Reallønn

Den inntekt man har igjen når prisstigning er trukket fra.

Reallønnsvekst

Nominelt tillegg korrigert for prisstigning.

Regulativlønn

Lønnssatser som fastsatt i et regulativ, for eksempel hovedlønnstabellen i staten.

Riksmekleren

Riksmekleren (tidl. Riksmeglingsmannen) er en faglig uavhengig institusjon som har til oppgave å megle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler, for å forhindre at partenes uenighet i et tariffoppgjør ender i streik. Les mer om Riksmeklingsinstituttet på deres nettsider:  www.riksmekleren.no

Samordnet oppgjør

Forbundene forhandler samlet under sin hovedorganisasjon. Denne oppgjørsformen brukes vanligvis i mellomoppgjør. Begrepet relaterer seg som oftest til oppgjør i NHO-området.

Streik (konflikt)

Streik er arbeidsnedleggelse og arbeidstakernes maktmiddel for å få gjennomslag for sine krav. Det skilles mellom to typer streik i Norge; tariffstreik og politisk streik.

Tariffstreik gjennomføres enten for å få gjennomslag for sine krav i forbindelse med revisjon av en tariffavtale eller for å få gjennomslag ved inngåelse av en tariffavtale i en virksomhet/bedrift. Det er kun i disse situasjonene at en lovlig tariffstreik kan gjennomføres.

Normal prosedyre ved en tariffstreik:
1. Gammel tariffavtale sies opp (både ved hovedoppgjør og mellomoppgjør), normalt med tre måneders varsel
2. Dersom forhandlingene ikke fører frem går forhandlingene til tvungen mekling
3. Man må levere streikevarsel; plassoppsigelse senest innen 14 dager før, og plassfratredelse senest innen fire dager før en konflikt/streik kan iverksettes.

Politisk streik: Hovedavtalene gir anledning til å gjennomføre politiske streiker på hvilket som helst tidspunkt – også i tariffperioden (fredstid) når tariffstreik er forbudt. Politiske streiker gjennomføres vanligvis for å påvirke de politiske myndighetenes behandling av en bestemt sak.

Streikebidrag

Ved en streik suspenderes arbeidsforholdet til den enkelte streikende, og den streikende har derfor ikke krav på ordinær lønn fra sin arbeidsgiver. Streikebidrag er det den streikende får istedenfor normal lønn, og dette utbetales av organisasjonene. Streikebidraget er normalttilnærmet lik den enkeltes nettolønn

Streikebryteri

For den som er i streik: Streik er arbeidsnedleggelse. Den som tas ut i streik har fått sitt arbeidsforhold midlertidig suspendert og skal med umiddelbar virkning legge ned sitt arbeid og forlate arbeidsplassen/ikke møte opp på jobb som normalt ved arbeidstidens begynnelse. Det er fra streikens begynnelse ikke adgang til å utføre de arbeidsoppgaver en normalt skulle utført – dette gjelder også arbeid en har mulighet til å utføre via mobiltelefon eller bærbar pc. Det er heller ikke adgang for andre arbeidstakere til å utføre det arbeidet til en som er i streik. Dette kalles streikebryteri.

For den som ikke er i streik: Oppsatte arbeidsplaner skal følges, og det er ikke anledning til å endre på arbeidsplaner etter at en eller flere organisasjoner har levert plassfratredelse. Under en streik kan ikke ikke-streikende pålegges andres arbeidsoppgaver slik det er vanlig å gjøre ved sykdom eller annet fravær. Dersom dette skjer er det streikebryteri.

Særaldersgrenser

Lov- eller tariffestet rett for enkelte yrkesgrupper til å fratre med fulle pensjonsrettigheter før fylte 67 år. Særaldersgrensene varierer fra yrkesgruppe til yrkesgruppe.

Tariffoppgjør

Tariffoppgjør er en reforhandling av inngåtte tariffavtaler/overenskomster som regulerer kollektivt avtalte lønns- og arbeidsforhold.

Tariffområder er de forskjellige sektorene i arbeidslivet, som har hver sine tariffavtaler, som privat sektor og kommunal sektor. En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold.

Hovedoppgjør: I et hovedoppgjør er hele tariffavtalen oppe til revisjon, det forhandles både om økonomiske elementer/lønnstillegg i tillegg til endringer i øvrige bestemmelser i avtalen, som lønns- og forhandlingssystemet, fellesbestemmelser med mer. Hovedoppgjørene finner sted i partallsårene.

Mellomoppgjør: I årene mellom hovedoppgjørene (oddetallsår) er det mellomoppgjør. I et mellomoppgjør er det kun forhandlinger om lønn som er tema hos partene.

Tillegg på årsbasis

Den effekt et lønnstillegg har i kalenderåret/forhandlingsåret. Gis det for eksempel et datotillegg på 1000 kroner måneden fra 1. april, vil det bare øke den gjennomsnittlige månedslønna det året med 750 kroner (1000 x 9/12 = 750).

Tjenestepensjon

Pensjonsordning som er knyttet til arbeidsplassen og som sikrer de ansatte en større eller mindre tilleggspensjon utover ytelsene fra folketrygden. Ordningen kan være fullt ut betalt av arbeidsgiveren eller være et spleiselag der også de ansatte betaler en del av premien.

Totallønnsmasse/bruttolønnsmasse

All lønn inkludert faste og variable tillegg, men eksklusiv lønn for variabel overtid inngår i totallønnsmassen.

Tvungen lønnsnemnd

Tvungen lønnsnemnd er myndighetenes tvangstiltak for å stoppe en åpen konflikt/streik. Bruk av tvungen lønnsnemnd krever et eget lovvedtak i Stortinget ved hvert enkelt tilfelle. Ved tvungen lønnsnemnd overlates saken til Rikslønnsnemnda.

Økonomisk ramme

Summen av alle lønnstillegg, overheng, kostnader av forbedringer av satser i fellesbestemmelsene, ekstra feriedager, arbeidstidsforkortelser samt anslag for forventet lønnsglidning i forhandlingsåret. Angis som prosentisk vekst i forhold til totallønnsmassen.

Årslønnsvekst

Angir endringen i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste. Både lønnsoverheng, tariffbestemte lønnstillegg og faktisk lønnsglidning inngår i gjennomsnittslønnen. Beregning av årslønnsveksten er derfor en velegnet metode for å sammenlikne den samlede lønnsveksten i ulike bransjer.