Regjeringen er bekymret for dårligere læringsresultater og at elever på ungdomsskolen kjeder seg og mangler motivasjon. I dag kom regjeringen med ungdomsmeldingen, stortingsmeldingen «En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn». Den skal adressere disse utfordringene.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sa under pressekonferansen at ungdomsmeldingen handler om å gi skolen og lærerne bedre rammer slik at de kan gi god og variert undervisning.
– Lektorlaget er enige i at vi trenger bedre rammer. Det vi trenger er mindre elevgrupper, kvalifiserte lærere og nok og riktig utstyr, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
Store elevgrupper hindrer praktisk undervisning
– Det er bra at regjeringen foreslår mer penger til utstyr, oppgradering av skoler og skolebiblioteker, men forslaget mangler løsninger for det de fleste av våre medlemmer sier hindrer dem i å undervise mer praktisk: store elevgrupper.
– 8 av 10 av medlemmene våre svarer i vår undersøkelse at store elevgrupper hindrer dem i å gjøre undervisningen mer praktisk. Ser vi bare på medlemmene i ungdomsskolen, gjelder dette hele 9 av 10, sier Nyhuus.
Lektorlaget mener klassestørrelse på ungdomstrinnet ikke må overstige 27 elever. Men: Elevgruppen må være enda mindre hvis det må til for å kunne gjennomføre for eksempel kjemieksperimenter eller annen praktisk undervisning. Faglige og pedagogiske vurderinger og HMS-krav må ligge til grunn.
– Dette betyr at dersom politikerne ønsker mer praktisk undervisning i skolen, må skolene ha ressurser til å unngå for store elevgrupper. Konkrete planer for å redusere klassestørrelser mangler i regjeringens ungdomsmelding.
Kvalifiserte lærere gir variert undervisning
Regjeringen foreslår også 60 millioner kroner til utvikling av praktiske undervisningsopplegg.
– Kvalifiserte lærere vil og kan utvikle egne undervisningsopplegg. Disse 60 millionene burde havne i klasserommene, slik at flere elever får kvalifiserte lærere som får tilgang til oppdaterte lærebøker og digitale læremidler, sier Nyhuus.
– Fortsatt kan skoleeier ansette noen helt uten faglig kompetanse til å undervise. Bakdøra ble ikke lukket med ny opplæringslov. Alle elever bør undervises av en kvalifisert lærer i alle fag.
Regjeringen vurderer å fjerne språkfag
Nyhuus reagerer på regjeringens forslag om å fjerne språkfag i ungdomsskolen og ta av fagtimer for å innføre to timer valgfag i 5.-7. trinn.
– Regjeringen sier den er bekymret for dårligere læringsresultater i skolen. Hvordan skal elevene bli bedre i lesing, regning og skriving ved å innføre mer valgfag og fjerne språkfag?
Nyhuus viser til at språkfag blir en salderingspost for tiltak:
– Regjeringen har allerede fjernet tilleggspoeng for fremmedspråkfordypning i videregående opplæring, og nå vil de vurdere å fjerne fremmedspråk på ungdomsskolen. Det er en dårlig idé, sier hun.
– Lite er mer praktisk, i et globalisert samfunn, enn å beherske et fremmedspråk.
Dette vil regjeringen gjøre
Regjeringen foreslår blant annet:
- Innføre to timer med valgfag for elever på 5. til 7. trinn, med en praktisk og fysisk innretting. Nordtun foreslår å ta minst én time fra rammen av fleksibiliteten i fag- og timefordelingen på 10 prosent. Et annet alternativ er å bruke en engelsktime.
- Gjøre det obligatorisk å tilby arbeidslivsfag på ungdomsskolen. Her vil elevene få prøve seg mer i yrkesfaglige fag.
- Etablere et nasjonalt undervisningsprogram for mer praktisk skole.
- Lage en egen bank for erfaringsutveksling mellom skoler og kommuner.
- Vurdere å skrote det ekstra språkfaget – som tysk, fransk eller spansk – på ungdomsskolen.
- Tydeliggjøre at 10 prosent av timefordelingen kan avgjøres lokalt.
- Etablering av egne pilotskoler for praktisk læring og fysisk skole.
- 60 millioner til utvikling av praktiske undervisningsopplegg som lærere over hele landet kan ta i bruk for å styrke læringen i matematikk, lesing, naturfag og skriving.
- 30 millioner til nasjonalt program for praktisk læring (erfaringsbank, pilotskoler).
- 29 millioner mer til utstyr for praktisk læring, totalt 160 millioner i 2025. Denne potten var ny i 2024-budsjettet, men styrkes nå.
- 10 millioner til skolebibliotek (viderefører samme nivået fra styrkingen i revidert nasjonalbudsjett 2024).