image-8
Lønn

Svak lektorprofil i 2019-budsjettet

Dobling av lærerspesialistordningen og ti nye doktorgradsstipendiater som skal forske i skolen er høydepunkter i kunnskapsbudsjettet for 2019. Barnehagefeltet er prioritert, innen grunnopplæringen tar innfasing av lærernormen mye av handlingsrommet. Regjeringen foreslår i tillegg økt satsing på kompetanse og kvalifisering innen voksenopplæring og på integreringsfeltet. Bevilgningene til videreutdanning av lektorer og lærere står på stedet hvil, fortsatt skal lærerne med lav kompetanse prioriteres.
AVRedaksjonen
08. oktober, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Når regjeringen legger så stor vekt på å lære hele livet, er det et paradoks at det fortsatt ser ut til å gjelde for alle andre enn lektorer og lærere, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.

Dobling av lærerspesialistordningen og ti nye doktorgradsstipendiater som skal forske i skolen er høydepunkter i kunnskapsbudsjettet for 2019. Barnehagefeltet er prioritert, innen grunnopplæringen tar innfasing av lærernormen mye av handlingsrommet. Regjeringen foreslår i tillegg økt satsing på kompetanse og kvalifisering innen voksenopplæring og på integreringsfeltet. Bevilgningene til videreutdanning av lektorer og lærere står på stedet hvil, fortsatt skal lærerne med lav kompetanse prioriteres.

Hun er positiv til satsingene på kvalifisering og kompetanse innen voksenopplæring og på integreringsfeltet, men er skuffet over at de som legger grunnlaget for samfunnets kompetansebehov – lektorer og lærere i grunnopplæringen – fortsatt først og fremst skal prioriteres om de mangler basiskompetanse.

– Mange av våre medlemmer melder inn at de ikke ser noe poeng i å søke på kompetanse for kvalitet, de vet at skoleeier og myndigheter nedprioriterer faglig oppdatering for lektorer og lærere med mastergrad. Tall fra OECD har bekrefter at Norge ligger på bunnen i læreres tidsbruk til etter- og videreutdanning, uttaler Helgesen.

Regjeringen vil doble satsingen på lærerspesialister fra dagens 600 til totalt 1200, og vil også bevilge penger til 250 nye studieplasser i spesialistutdanningene som er etablert. Lærerspesialistutdannelser i matematikk og norsk ved hhv. NTNU og UiS ble startet som et pilotprosjekt høsten 2016, året etter startet utviklingen av flere nye spesialistutdannelser. I 2019 foreslår regjeringen å utvide utdanningsdelen av ordningen med et tilbud om spesialistutdanning i spesialpedagogikk.

– Det er bra at regjeringen fortsetter å bygge ut karriereveier i skolen, men også her burde vi hatt en bredere satsing, sier Helgesen.

Norsk Lektorlag mener mulighetene for spesialisering og faglige karriereveier bør differensieres ytterligere, slik at også mentorer, veiledere og sensorer kan få en faglig karrierevei for spesialisering uten å måtte gå over i administrasjon eller skoleledelse.

Bevilgningene til kompetanseheving av lærere flater ut, og videreføres med 1,6 milliarder kroner. Regjeringen vil videreføre profilen på Kompetanse for kvalitet-programmet, slik at lærerne med aller lavest kompetanse prioriteres. I tillegg foreslår regjeringen en egen økning på 12 millioner kroner til etterutdanning av yrkesfaglærere, og 16 millioner kroner  til kompetanseutvikling for lærere innen norskopplæring for innvandrere. Kunnskapsdepartementet vil også at ti nye doktorgradsstipendiater skal forske i skolen.

– Det er et lyspunkt at 10 av 14 stipendiatstillinger for doktorgrad skal gå til lærere, men vi er nødt til å løfte etter- og videreutdanningstilbudet til alle undervisere i skolen, om Norge fremover skal kunne konkurrere på et kompetanseintensivt arbeidsmarked, påpeker Helgesen.

Karriereveier og videreutdanning

Regjeringen vil doble satsingen på lærerspesialister fra dagens 600 til totalt 1200, og vil også bevilge penger til 250 nye studieplasser i spesialistutdanningene som er etablert. Lærerspesialistutdannelser i matematikk og norsk ved hhv. NTNU og UiS ble startet som et pilotprosjekt høsten 2016, året etter startet utviklingen av flere nye spesialistutdannelser. I 2019 foreslår regjeringen å utvide utdanningsdelen av ordningen med et tilbud om spesialistutdanning i spesialpedagogikk.

– Det er bra at regjeringen fortsetter å bygge ut karriereveier i skolen, men også her burde vi hatt en bredere satsing, sier Helgesen.

Norsk Lektorlag mener mulighetene for spesialisering og faglige karriereveier bør differensieres ytterligere, slik at også mentorer, veiledere og sensorer kan få en faglig karrierevei for spesialisering uten å måtte gå over i administrasjon eller skoleledelse.

Bevilgningene til kompetanseheving av lærere flater ut, og videreføres med 1,6 milliarder kroner. Regjeringen vil videreføre profilen på Kompetanse for kvalitet-programmet, slik at lærerne med aller lavest kompetanse prioriteres. I tillegg foreslår regjeringen en egen økning på 12 millioner kroner til etterutdanning av yrkesfaglærere, og 16 millioner kroner  til kompetanseutvikling for lærere innen norskopplæring for innvandrere. Kunnskapsdepartementet vil også at ti nye doktorgradsstipendiater skal forske i skolen.

– Det er et lyspunkt at 10 av 14 stipendiatstillinger for doktorgrad skal gå til lærere, men vi er nødt til å løfte etter- og videreutdanningstilbudet til alle undervisere i skolen, om Norge fremover skal kunne konkurrere på et kompetanseintensivt arbeidsmarked, påpeker Helgesen.

Lærernormen spiser handlingsrommet

Regjeringen skriver i budsjettforslaget for 2019 at nærmere 20 prosent av elevene har så svake ferdigheter etter grunnskolen at de kan få problemer med videre skolegang og arbeid.  Gode lærere er det viktigste for at elevene skal lære, en av nøklene til å heve læringsutbyttet i skolen er å satse på lærernes kompetanse, skriver regjeringen videre i innledningen til kunnskapsbudsjettet. Allikevel er det opptrapping av lærernormen som prioriteres høyest. Regjeringen foreslår en bevilgning på 1,5 milliarder kroner til å oppfylle lærernormen, men mener at 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter, som er begrunnet med særlig satsing på tidlig innsats, også kan brukes til flere lærerårsverk.

– Det er bare å konstatere at innfasing av en fast lærernorm spiser opp mye av handlingsrommet i kunnskapsbudsjettet. Dette er samtidig med på å forskyve prioriteringen av ressurser fra videregående skole til grunnskolen, påpeker Helgesen.

Integrering

2019-budsjettet er det første der integreringsfeltet er flyttet til Kunnskapsdepartementet, samlet sett foreslår regjeringen 420 millioner kroner til integreringsarbeid til neste år. Regjeringen vil reformere introduksjonsordningen, med tydeligere krav til resultater. Slik skal flere kunne skaffe seg formell kompetanse gjennom introduksjonsordningen, regjeringens mål er at alle har tilstrekkelige norskkunnskaper etter gjennomført introduksjonsprogram. Regjeringen vil også bedre ordningene for godkjenning av den kompetansen hver enkelt har med seg til Norge.

Blant bevilgningsforslagene på integreringsfeltet er bl.a. en fordobling av tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrerungdom, 15,3 millioner kroner til å styrke Jobbsjansen for innvandrerkvinner, og 10 millioner kroner til arbeidsrettede tiltak i regi av sosiale entreprenører. Regjeringen vil også utvide forsøkene med modulbasert opplæring med 36,3 millioner kroner, for at flere innvandrere skal få nødvendig kompetanse til å komme i arbeid.

– Gode norskkunnskaper er avgjørende for vellykket integrering, det er bra at regjeringen vil gjennomgå introduksjonsordningen slik at flere får bedre norskopplæring og kan skaffe seg formalkompetanse, mener Helgesen.

Høyere utdanning og utdanningsstøtte

Regjeringen fortsetter utvidelse av studiestøtteperioden, i 2018-2019 vil heltidsstudenter få støtte for ti måneder og tre uker. Også bygging av studentboliger fortsetter med økte satser i 2019. Innen høyere utdanning foreslår regjeringen bl.a. å styrke Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning, som ble opprettet i fjorårets budsjett, med 25 mill. kroner. Arenaen skal bidra til å gi studentene bedre læring og stimulere til bedre gjennomstrømming i høyere utdanning. Dette skal bl.a. skje gjennom økt bruk av systematisk fagfellevurdering, og bedre og mer tilgjengelig kunnskap om kvalitet i utdanningen.

– Norsk Lektorlag støtter tiltak som øker kvaliteten i lektorutdanningene, det er viktig å styrke samarbeidet mellom universitetene og skolene. Her kan Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning bidra, sier Helgesen.

Ordningen der studiestøtte omgjøres til stipend får ny innretning, om regjeringen forslag går gjennom. Regjeringen foreslår at ikke bare antall studiepoeng, men også oppnådd grad skal telle med når studielån gjøres om til stipend etter endt studium, og vil spare 256 millioner kroner i 2019 med innføring av endringen. Dette vil ikke få konsekvenser for lektorer, som må ha avsluttet grad for å kunne undervise.  Regjeringen skriver forøvrig i budsjettfremlegget at det i 2018 er rekordhøye søkertall til alle lærerutdanninger. For lektorprogrammene har økningen vært jevn over flere år.

Kompetansepolitikk og livslang læring

Regjeringen vil øke bevilgningene til en kompetansereform for arbeidslivet med ca 130 mill. kroner. Av dette skal 37 mill. kroner gå til å utvikle fleksible videreutdanningstilbod innenfor teknologi og digitale løsninger, og 30 mill. kroner skal rettes mot bransjeprogram for bransjer som er særlig utsatt for digitalisering og automatisering. Regjeringen foreslår også å bevilge 36,3 millioner kroner til å utvide forsøkene med modulstrukturert opplæring.

Andre forslag i kunnskapsbudsjetter er bl.a. å bevilge 49 millioner kroner på et nytt digitalt prøve- og eksamenssystem, og 115 millioner kroner til skolemiljøarbeid, herunder evaluering av lovendringen om skolemiljø (mobbeparagrafen), og utvidelse av kompetansetiltakene knyttet til dette.

hovedfordelingen av regjeringens forslag til kunnskapsbudsjett 2019
Kunnskapsdepartementets budsjett har en vekst på 22,3 % før lånetransaksjoner i 2019, korrigert for overføringen av integreringssaker er imidlertid den nominelle veksten samlet på 4,1 %.

se mer innhold fra kategorien

Lønn
lønnsoppgjør

Flere artikler du kanskje er interessert i

Nyheter
Forventer reallønnsvekst for de ansatte i kommunene
– Kommune-Norge er helt avhengig av høyt utdannede for å levere gode tjenester. Da må vi investere i de høyt utdannede, sier leder i Akademikerne kommune Tonje Leborg.
Nyheter
Krever reallønnsvekst i staten
– Deler av staten sliter med å beholde og rekruttere høyt utdannede, og lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor øker. Denne utviklingen må snus, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne...
Nyheter
Må hindre kompetanseflukt fra Oslo kommune
– Oslo kommune trenger høyt utdannede for å levere gode tjenester. Etter år med reallønnsnedgang er det viktig at kommunen sørger for at nøkkelkompetanse ikke forsvinner til privat sektor, sier Julius...