Bildet er fra stortingssalen under Stortingets konstituerende møte 1. oktober 2022. Foto: Morten Brakestad, Stortinget
– Norsk Lektorlag mener regjeringens begrunnelse for tvungen lønnsnemnd var lite knyttet til det arbeidet våre medlemmer faktisk skal gjøre i jobben, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
– Vi har fulgt behandlingen i Stortinget og legger merke til at flere er enige med oss i dette, legger hun til.
Votering
Arbeidsdepartementet stoppet lektor- og lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd 27. september. Saken må behandles av Stortinget før Rikslønnsnemnda kan avgjøre tvistene.
Innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget i saken «Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022» ble lagt fram 22. november.
29. november ble saken debattert i Stortinget, og saken ble votert over 1. desember. Andre votering ble gjennomført 6. desember.
Siden stortingsflertallet stemte for, kan Rikslønnsnemnda starte sin behandling av tvistene. Det er ventet at nemnda setter dato for behandling til en gang i februar 2023.
Motstand fra flere partier
Alle komiteens medlemmer, med unntak av representantene fra SV og Rødt, har rådet Stortinget til å vedta lovforslaget om tvungen lønnsnemnd.
Under Stortingets votering 1. desember stemte SV, Rødt, MDG og Venstre imot lovforslaget.
Det er god grunn til være kritisk til bruk av tvungen lønnsnemnd, understreket SV-representant Kristi Bergstø fra talerstolen da saken ble debattert tidligere i uken.
– Vi kan ikke se at fare for liv og helse eller dype samfunnsmessige forhold lå til grunn for å gå til noe så drastisk som å avbryte streiken gjennom tvungen lønnsnemnd, sa hun.
Rødts Mimir Kristjansson pekte på at det skal alvorlige hensyn til for å avbryte en lovlig streik. Rødt mener dette kravet ikke var oppfylt i regjeringens begrunnelse.
– Så vidt meg bekjent, er ikke lærere eneansvarlige for barn og unges psykiske helse, sa han.
Tvungen lønnsnemnd krever en grundig redegjøring fra regjeringen, og det synes jeg ikke vi har fått, understreket Venstres Sveinung Rotevatn.
– Det er det offentliges ansvar å sørge for at man har et robust helsetilbud. Det er vanskelig å se at dette økte trykket som blir beskrevet var så uhåndterlig eller alvorlig at man ikke skulle greie å håndtere det fra det offentliges side, sa han fra talerstolen.
Regjeringen har kun forskjøvet problemet, la han til.