Reiser du med toget, er det forbudt å trekke i nødbremsen uten at det er alvorlig fare. I Sandnes-politikken trekker posisjonen i den økonomiske nødbremsen og sørger for et overskudd på over 100 millioner. Nå forventer Sandnes-skolen «bot og bedring», samt skikkelig satsing.
5. november melder Aftenbladet at det skal kuttes 40 millioner i skolebudsjettet for 2021. Årsak er dramatisk fall i inntekter. Når årsregnskapet gjøres opp, melder Aftenbladet den 16. februar at overskuddet er på 144 millioner kroner. Positive nyheter kommer sjelden med slik en bismak.
Sandnesskolen skal spare og jobbe mer effektivt. Alle er enige om at det er best for alle å få bukt med unødvendig pengebruk. Men nødbremsen fra i høst med ytterligere titallsmillioner, kunne vi faktisk vært spart for. Med litt bedre kontroll på økonomien hadde vi som jobber i Sandnes-skolen, sluppet våkenetter med bekymringer for elevenes framtid. Ledere og tillitsvalgte har gått på endeløse møter for å finne de minst hjerteskjærende og minst urettferdige kuttene. Å bli servert i februar et overskudd, kan oppfattes som ei spyttklyse i ansiktet. Store og små i sandnesskolen krever en forklaring!
I et budsjett vet vi som er hovedtillitsvalgte at alle penger er ikke like. Budsjett og kostnader skal holdes over flere år. Det er grunn til å sette alvorlige spørsmålstegn ved økonomistyringen når en bremser så kraftig at hele «toget» rister og alle kjenner utrygghet. Nå vil alle i skolen ha «business as usual».
Som hovedtillitsvalgt i Norsk Lektorlag ber jeg om at sandnesskolen umiddelbart får klar beskjed om å gå tilbake til «vanlig» spareplan. En unnskyldning er på sin plass, og en forklaring hadde hjulpet alle.
Innlegget er først publisert i Stavanger Aftenblad 19. februar 2021.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.