– Oppgjøret har en økonomisk ramme som totalt gir en reallønnsvekst. Dette er vi fornøyd med. AFP har vært et krevende tema i forhandlingene, og vi skaper nå viktig trygghet og forutsigbarhet for mange av statens ansatte, sier leder i Akademikerne stat, Anders Kvam.
Akademikerne og staten kom i dag til enighet om årets lønnsoppgjør i staten. Oppgjøret innebærer at det settes av 2,15 prosent til kollektive lokale forhandlinger med virkningsdato 1. mai.
Kvam er meget fornøyd med at avtalen gir en løsning for ny AFP-ordning i staten, som skal innføres for arbeidstakere født i 1963 eller senere.
– Ansatte i staten må være trygg på pensjonsrettighetene sine. Jeg er glad vi har fått tariffestet AFP-rettigheter også for -63-kullet og de som er født senere, sier Kvam.
Norsk Lektorlags forhandler i statsoppgjøret Marianne Lindmark Pedersen er helt enig i dette:
– At vi fikk gjennomslag for å tariffeste AFP-rettighetene også for de som er født i 1963 og senere år er viktig for en stor del av Norsk Lektorlags medlemmer. AFP-ordningen om førtidspensjonering gjelder også skolens undervisningspersonale i offentlig sektor, som er medlemmer i statens pensjonskasse selv om de har kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver.
Enigheten innebærer også at de pensjonsgivende variable tilleggene nå fullt ut vil gi pensjonsopptjening, uten et øvre tak slik det har vært til nå.
– Når pensjonsgrunnlaget nå utvides vil det gi bedre pensjon for mange statsansatte. Med den nye offentlige tjenestepensjonen som trer i kraft i 2020, vil dette ha stor betydning for arbeidstakere som har en stor del av inntekten sin basert på slike tillegg, sier Kvam.
– Det er stor rift om kompetent arbeidskraft, og statlige virksomheter har i dag utfordringer med å rekruttere og beholde kompetansen de trenger for å løse viktige oppgaver. Oppgjøret gjør ikke denne utfordringen vesentlig mindre, sier Kvam.
Han påpeker samtidig betydningen av at forskning og undervisning blir mer attraktive karriereveier og er veldig fornøyd med at begynnerlønnen til stipendiatene løftes i dette oppgjøret.
Kollektive lokale forhandlinger er nyttige
Avtalen Akademikerne har med staten betyr at lønnstilleggene blir forhandlet frem i kollektive forhandlinger på det enkelte arbeidssted i staten. Arbeidsgiver og tillitsvalgte på arbeidsstedet kan bli enige om lokale generelle tillegg til alle eller til grupper av ansatte og individuelle lønnstillegg til enkeltansatte.
– Virksomhetene er avhengig av kunne bruke lønn for å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Fordelene med lokale kollektive forhandlinger er at lønnstilleggene forhandles av arbeidsgiver og tillitsvalgte som kjenner den ansatte og jobben hun eller han gjør. De vet hvilken kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet og som virksomheten trenger å beholde. Det blir også lettere å løfte ansatte som ikke har hatt en rimelig lønnsutvikling, sier Kvam.
Fristen for å gjennomføre lokale kollektive forhandlinger er 31. oktober.