Kunnskapsdepartementet setter i sitt budsjettforslag tre overordnete mål for kunnskapssektoren :
- Alle deltar i arbeids- og samfunnsliv.
- Alle har den kompetansen som de selv og samfunnet trenger.
- Samfunnet har tilgang til oppdatert kunnskap av høy kvalitet.
Utsetter koronakompensasjon
Kommunene har blitt lovet full kompensasjon for koronakostnader. Regjeringen vil komme tilbake til disse anslagene i november.
– Både kommuner og fylker opplever at de er underfinansiert, og da tør de ikke å sette inn vikarer eller bruke ekstra midler til overtid, fordi de ikke vet om de får refundert pengene. Det er tøffe økonomiske tider med innsparinger, og så kommer korona på toppen, sier Rita Helgesen.
Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse om arbeidssituasjonen til lektorene under skolestengingen i vår viser at mange jobbet mye mer enn vanlig. Svært få har fått betalt. Smittesituasjonen i høst kombinert med fagfornyelsen legger stort arbeidspress på lektorer og lærere.
Kunnskapsminister Guri Melby har lovet økte bevilgninger om kommunesektoren har fått for lite. «Men det er store mørketall for hva skoledriften faktisk koster», skrev Rita Helgesen i Adresseavisen i september.
– Regjeringen hevder de har gitt ekstra penger til kommunene og fylkene, men de pengene har ikke våre medlemmer sett noe til, jeg forventer at dette rettes opp nå i høst, sier hun.
Penger til læremidler i grunnskolen
Forslaget til statsbudsjett setter av 180 millioner kroner til nye læremidler i fagfornyelsen i grunnskolen. Det fordeles med 100 millioner til kommunene, 50 millioner kroner til innkjøp av digitale læremidler i Den teknologiske skolesekken, 15 millioner kroner til læremiddelutvikling i smale fag uten kommersiell forutsetning for utvikling og 15 millioner kroner til utvikling av læremidler på samisk.
-Læremidler til videregående ligger i rammetilskuddet til fylkene, forteller Helgesen.
– Våre medlemmer har sett lite av disse midlene. Vår medlemsundersøkelse viser at 40 % av lektorene på videregående ikke får nye læremidler i sine fag i forbindelse med fagfornyelsen.
Dette øker arbeidsmengden til lektorene, og det er krevende for elevene. De får gamle, utdaterte bøker som ikke er laget til læreplanen.
-Det er ikke godt nok, sier Helgesen.
Må også ha med studieforberedende
Regjeringen har som mål at ni av ti elever skal fullføre videregående skole innen 2030. I dag fullfører i underkant åtte av ti, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
-Det er bra at man bevilger mer til at flere skal fullføre og bestå, sier Helgesen.
I statsbudsjettet er det satt av cirka 900 millioner kroner til videregående opplæring. Pengene skal gå til blant annet:
- 150 millioner kroner til elever som ikke får læreplass. Disse skal få et utvidet tilbud i skolen (Fagbrev som elev)
- 300 millioner kroner skal sikre at flere permitterte og ledige kan fullføre videregående opplæring.
- 150 millioner kroner skal bidra til at elever med hull i vitnemålet, får mulighet til å fullføre utdanningen sin.
- 45,5 millioner kroner til tilbud om fagbrev for personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse fra videregående opplæring.
- 46 millioner kroner for at flere skal benytte ordningen Fagbrev på jobb.
– Det at elever med hull i vitnemålet får mulighet til å fullføre utdanningen sin, er nytt. Da trenger ikke de å vente, men kan prøve å fullføre med en gang slik at de kommer seg videre i livet, legger hun til.
– Norge trenger flere som tar yrkesfag. Men hvis målet er at flere skal fullføre videregående skole, må man også ta hensyn til alle de elevene som går på studieforberedende. Vi må ruste landet for fremtiden hvor man forventer at de fleste skal ha høyere utdanning, sier Rita Helgesen.
I den siste Ungdata-undersøkelsen svarer to av tre at de har planer om å ta høyere utdanning. Samtidig dokumenterer flere rapporter fra NIFU at norske elever er dårlig studieforberedt etter videregående skole.
– Da må vi også satse mer på å gjøre elevene bedre studieforberedt. Både arbeidslivet og de unge ønsker høyere utdanning, vi må sørge for at de gjennomfører videregående og blir godt forberedt til videre studier, understreker Helgesen.
Dekker ikke behovet for faglig oppdatering
– Lektorlaget har tidligere pekt at det er store regionale forskjeller i kompetanse. Videreutdanningsprogrammet Kompetanse for kvalitet har stor oversøking, men statsbudsjettet legger ikke opp til å dekke etterspørselen. Midlene skal rekke til 6300 søkere- det er langt unna de 11300 søknadene som ble sendt inn i år, påpeker Rita Helgesen.
For at elevene skal få god utdanning, må lærerne være kompetente og få etterutdanning. Norsk Lektorlag etterlyser en tydeligere satsning på faglig oppdatering for lærere og lektorer.
Penger til ordningen for desentralisert kompetanseutvikling i skolen, DeKomp, ligger inni en større budsjettpost hos Utdanningsdirektoratet. Det gjør det mer utydelig for Stortinget hva som ligger i budsjettet til etterutdanning til lektorer og lærere, mener Helgesen.
-Når målet til regjeringen er at alle skal ha den kunnskapen de selv og samfunnet trenger, er det viktig at vi får et tilsyn med opplæringsloven, for å få fakta på bordet om hvordan skoleeiere ivaretar og utvikler kompetansebehovet i norsk skole. Også lektorer og lærere med mastergrad trenger faglig oppdatering i deres fag, sier hun.
Kompetanse i forslaget til statsbudsjett for 2021
- Etterutdanning: gjennom DeKomp (desentralisert kompetanseutvikling), øker fra 230 til 260 mill. Finansieringsordningen som nå er på høring forutsetter at all etterutdanning skal være kollektiv, og har felles pengepott for barnehage, skole og spesialpedagogikk.
- Karriereveier for lærere: øker fra 127 til 229 mill. kroner, det skal øke antall lærerspesialister fra 1500 til 2300
- Videreutdanning (bl.a. Kompetanse for kvalitet): øker med 57 mill. til 1,6 mrd. Dette skal gi tilbud til 6300 lektorer og lærere innen KfK-ordningen. Kunnskapsdepartementet forventer god nok kapasitet til at alle som ønsker videreutdanning i matematikk, norsk og engelsk skal få tilbud.
- Yrkesfaglærerløftet øker fra 90 til 100 millioner kroner.
- Lektor-2-ordningen for realfag videreføres på samme nivå.
Bildet: Regjeringen Solberg la frem sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2021 onsdag 7. oktober kl. 10.00. Budsjettet ble utlevert i historisk sal på Stortinget. Foto: Peter Mydske, Stortinget