Regjeringen la i dag frem sitt forslag til ny opplæringslov som regulerer skolehverdagen til 820.000 barn og unge. Det er en omfattende lov på over 700 sider som nå overleveres til Stortinget for videre behandling.
Det ble også klart at Kunnskapsdepartementet går en ny runde med lærerorganisasjonene og kommunesektoren for å se nærmere på kravene som i dag gjør det mulig å ansette, på vilkår, folk i undervisningsstillinger som ikke er kvalifiserte.
Norsk Lektorlag har lenge jobbet for å fremme kompetansekrav på alle trinn i alle fag.
– Uten kvalifiserte lærere og lektorer for alle elevene, vil grunnmuren i fellesskolen forvitre, sier leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus.
I lovforslaget står det at departementet har satt i gang et arbeid med å vurdere om reglene for tilsetting i lærerstillinger i skolen bør endres. Det presiseres at departementet vil vurdere om reglene bør gjøres mer tydelige eller justeres, i tillegg til å vurdere om det bør gjøres endringer i reglene som står i lov og forskrift. I denne prosessen har departementet dialog med partene. Om nødvendig vil det bli sendt forslag til endringer på høring.
– Vi forventer at regjeringen griper muligheten til å rydde opp i dette, slik at vi unngår alle tilfellene hvor elever får undervisning av ansatte uten kvalifikasjoner, sier Helle Christin Nyhuus.
Ser videre på regulering av «lovlig inngripen»
Regjeringen erkjenner at det er behov for å regulere i opplæringsloven når ansatte kan gripe fysisk inn mot elever, og vilkårene for dette, slik Norsk Lektorlag har gitt innspill om. Det vil bli sendt konkrete regler om dette på høring våren 2023.
– Vi mener at opplæringsloven bør uttrykke dette tydeligere, og ulike kategorier av lovlig inngripen må synliggjøres. I dagens skole er det stor usikkerhet knyttet til hva lærer kan gjøre og ikke gjøre i møtet med truende og potensielt voldelige elever, sier Helle Christin Nyhuus.
- Bedre forebygging av vold og trusler i skolen
- Norsk Lektorlags høringssvar til representantforslag 144S (pdf)
Utvidet adgang til fjernundervisning
Lovforslaget åpner opp for en bredere adgang til å gi opplæring som fjernundervisning.
– Dette støtter vi ikke. Norsk Lektorlag mener at aktiv deltakelse i et klasserom med lærere og medelever alltid vil gi de beste vilkår for læring. Fjernundervisning vil alltid gi dårligere vilkår for kommunikasjon og oppfølging fra lærer til elev. Vi vil appellere til Stortinget om å være varsomme med å gi en for vid adgang til fjernundervisning, sier Nyhuus.
Oppfølging av Fullføringsreformen
Den nye loven følger opp blant annet Fullføringsreformen, og legger opp til at alle får rett til videregående opplæring til de faktisk har fullført skolen. Det innebærer blant annet rett til å bytte utdanningsprogram underveis, og mulighet til å ta flere fagbrev.
Forslag til nye regler som gjelder videregående opplæring:
- Rett til å ta videregående opplæring til du fullfører. Hvis du stryker i ett eller flere fag på videregående, eller avbryter underveis, har du rett til opplæring helt til du har fullført videregående. Ungdom har i dag som utgangspunkt bare rett til tre års opplæring.
- Rett til å velge videregående opplæring på nytt så mange ganger du vil frem til søknadsfristen det året du fyller 19 år. I dag har du bare rett til ett omvalg.
- Rett til å ta et nytt fagbrev, selv om du har ett fra før, eller du har fullført med studiekompetanse. I dag har du kun rett til å ta ett fagbrev, og du har ikke rett til å begynne på yrkesfag hvis du har tatt studieforberedende.
- Lovfeste at skolene skal følge opp elever som har fravær. Plikten skal bidra til å forebygge fravær og hindre at fraværet blir for høyt for den enkelte eleven. Også i dag skal skolene følge opp elever med fravær, men dette står ikke eksplisitt i loven. Lovfesting bidrar til at denne plikten tydeliggjøres.
- Lovfeste at fylkeskommunen skal sørge for at elever får en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. I dag er det slike regler for overgangen fra barnehagen til grunnskolen, men ikke i overgangen fra grunnskolen til videregående.
- Lovfeste at fylkeskommunen skal ha et opplæringstilbud i overgangen til videregående for elever som mangler faglige forutsetninger eller språklige forutsetninger, for å kunne delta i og bestå videregående opplæring. Ett eksempel på et slikt opplæringstilbud er kombinasjonsklasser, hvor den enkelte får grunnskoleopplæring kombinert med fag på videregående nivå.
- Lovfeste at fylkeskommunen skal sørge for at de som har læretid i bedrift får tilgang til rådgiving om utdanning og yrkesvalg, og rådgiving om sosiale og personlige forhold.
- Utvide oppfølgingstjenestens målgruppe, ved at tjenesten skal følge opp unge helt opp til 24 år, og ikke bare opp til 21 år slik som i dag. Dette betyr at flere unge som har falt utenfor skole og arbeid vil kunne hjelpes inn i kompetansefremmende tiltak som kan gjøre den enkelte kvalifisert for arbeidslivet.
– Norsk Lektorlag mener det er positivt at det lovfestes at fylkeskommunene skal sørge for at elever får en trygg og god overgang fra grunnskolen til videre opplæring, og sørge for å gi elever som mangler faglige eller språklige forutsetninger for å kunne delta i og bestå videregående, opplæring. Dette vil bidra til at flere fullfører, avslutter Nyhuus.
Les pressmeldingen fra regjeringen her: