Hensikten med strategien er å gi tydeligere støtte til kommuner og fylkeskommuner i møte med nye teknologier, digitale verktøy i opplæringen og det økende presset på barn og unges personvern. Strategien legger frem også tiltak for å støtte skolene med å håndtere kunstig intelligens (KI) i skolen.
– Norsk Lektorlag har over tid etterlyst en mer bevisst holdning til digitaliseringen i skolen. Det er bra at strategien påpeker at «det er viktig at skolens digitale praksis er ledet av lærerne, begrunnet pedagogisk og gjennomført etter målet med opplæringen». Det er også bra at elevenes personvern skal tas mer på alvor, og at også det stilles strengere krav kvaliteten til hvilke digitale hjelpemidler som tas i bruk, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.
Lite konkret om bruk av kunstig intelligens
Norsk Lektorlag er imidlertid skuffet over manglende konkretisering når det gjelder retningslinjer for bruk av KI i skolen. I strategien står det at «det skal vurderes behov for ytterligere regulering av eller retningslinjer for bruk av KI i skolen».
– KI utfordrer opplæringen, rettferdighetsprinsippet i vurderingsprosessene og skolens dannelsesoppdrag. De som står i klasserommene kan ikke vente på lange utredninger, veiledningsmateriell eller vurderinger. Dette er ikke godt nok. Her kunne regjeringen våget seg mer frempå, slik som blant annet EU-kommisjonen og Unesco har gjort. Dette burde være på plass nå, sier Nyhuus.
Hun er tydelig på at lektorene klarer å ta ansvar for undervisningen i klasserommene, men de melder tilbake særlig en bekymring når det gjelder gjennomføring av vurderinger og eksamen.
– Strategien anerkjenner at det er utfordrende å håndtere juks og plagiat, og at en i praksis ikke kan sikre seg helt mot at elever skaffer seg tilgang til ulovlige hjelpemidler. Vi hadde imidlertid sett at regjeringen hadde mer konkrete tiltak i ermet enn å «utrede tiltak» for å sikre kvaliteten i gjennomføringen av eksamen, sier Nyhuus.
Kontroll over den digitale infrastrukturen
Norsk Lektorlag forventer forbedring av digital infrastruktur i hele skolenorge.
– Det er satt som mål at den digitale infrastrukturen utvikles og forvaltes effektivt for å sikre et likeverdig tilbud i barnehager og skoler over hele landet. Her er det en stor jobb å gjøre. Våre medlemmer melder til oss at på mange skoler er den digitale infrastrukturen utenfor kontroll. Vi forventer at likeverdig tilbud i denne sammenheng betyr at regjeringen og KS sørger for en kvalitetsheving, slik at de som står i klasserommene faktisk kan kontrollere hvilke pedagogiske/digitale verktøy som skal være tilgjengelig til enhver tid, avslutter hun.