1. september fastsatte Kunnskapsdepartementet ny, overordnet del av læreplanen, grunnlaget for skolens samfunnsoppdrag. Dokumentet utdyper de generelle prinsippene for opplæringen, både for pedagogisk praksis og for samarbeidet mellom hjem og skole.
Norsk Lektorlag har engasjert seg bredt i arbeidet. Lektorlagets fagutvalgsledere var representert i tre av departementets fokusgrupper, i tillegg gav Lektorlaget direkte tilbakemeldinger til departementet underveis. Fagpolitisk utvalg var involvert i høringen, der Lektorlaget også gav innspill til Akademikernes høringssvar.
Overordnet del er tuftet på opplæringslovens formålsparagraf og ligger til grunn for det elevene skal lære. Spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen, som var saksbehandler for Norsk Lektorlags høringsuttalelse, mener teksten er betydelig endret fra høringsutkastet – til det bedre.
– Teksten er tydeligere og har fått et mer solid ståsted i skolen, både i vinkling, fremstilling og språk, sier Rasen.
En tydeligere elevrolle
Norsk Lektorlag har vært tydelig på at elevrollen var svak og utydelig i et høringsforslag som
også stilte få krav til eleven. På samme måte som tydelig progresjon i opplæringen skal være et viktig
prinsipp for fornyelsen av læreplanene i fag, bør det være progresjon i hvilke krav som stilles til
elevrollen. Overgangen til et utdannings- og yrkesliv blir bedre når skolen etterspør unge voksne som
kan ta sitt medborgeransvar på alvor.
Norsk Lektorlag foreslo derfor flere endringer for å synliggjøre betydningen av en mer aktiv
elev, og påpekte også behovet for å tydeliggjøre det ansvaret eleven selv, familien og samfunnet har for
å danne karakterstyrke og bygge holdninger. Departementet har nå lagt til et nytt avsnitt om
skole-hjemsamarbeidet, hvor dette er omtalt.
Fagkunnskap må oppdateres
Lektorlaget etterlyste også tydeligere omtale av fagkunnskapens betydning, siden jevnlig
oppdatering av fagkunnskap er et grunnprinsipp for alle profesjoner. Overordnet del presiserer nå, i
avsnittet om profesjonsfelleskap og skoleutvikling, at faglig dømmekraft også forutsetter jevnlig faglig
oppdatering. Dette er viktig, mener Helgesen.
– I en situasjon hvor etter- og videreutdanning først og fremst prioriteres for dem som ikke
oppfyller kompetansekravene, er det ekstra viktig at overordnet del påpeker at jevnlig faglig
oppdatering er et grunnpremiss for profesjonsutvikling. Våre medlemmer ønsker mer kunnskap i fagene, men
får ofte nei fra skoleleder på sitt ønske om etter- og videreutdanning, sier Helgesen.
Verdigrunnlaget misbrukes til timekutt
Norsk
Lektorlag uttrykte i høringsuttalelsen bekymring over praksisen der generell brukes til å forsvare at
ikke-faglige aktiviteter gir timekutt i fag. Lektorlaget ba derfor om at det tydelig ble slått fast i
overordnet del at den ikke gir noen blankofullmakt til alternative «opplæringsdager»
uten faglig innhold knyttet til konkrete kompetansemål.
– Selv om direktoratet tidligere har presisert at all opplæring skal knyttes til kompetansemål
i fagenes læreplaner, fortsetter praksisen med timekutt for ikke-faglige aktiviteter. Ny overordnet del
gav en unik mulighet til å få presisert, også i forskrift, at slik praksis er uakseptabel. Dessverre
lyttet man ikke til vårt råd. Kunnskapsdepartementet er nå nødt til å ta tak i dette på andre måter,
sier Helgesen.
Kunnskapsbegrepet burde vært tydeligere
Helgesen er samtidig skuffet over at departementet ikke definerte et tydelig og godt
kunnskapsbegrep i overordnet del. «Kunnskap innebærer å kjenne til og forstå fakta,
begreper, teorier, ideer og sammenhenger innenfor ulike fagområder og temaer», står
det nå i overordnet del. Norsk Lektorlag påpekte i høringen at «å kjenne til»
innebærer et lavere kunnskapsnivå enn at man kan noe.
Verdien av overordnet del ligger i bruken av den
Verdiløftet som ønskes for og av skolen, skjer bare om menneskene som arbeider i skolen,
elever, lærere og ledere, selv skaper det. Det må nå avklares hvordan verdigrunnlaget fra overordnet del
skal integreres i det enkelte fag. Utdanningsdirektoratet ber i den første høringen av skisser til
kjerneelementer i fagene, som nå er ute, om synspunkter til hvordan dette kan gjennomføres.
– Vi er opptatt av at ny overordnet del systematisk blir inkorporert i skolens hverdag. Med jevne
mellomrom må den være tema for planleggingen, ved at ulike faggrupper og avdelinger får fordype seg i
relasjonen mellom overordnet del og læreplaner i fag. Det må til om forskriften skal bli brukt –
i praksis – avslutter Rita Helgesen.
Relaterte lenker og dokumenter: