– Djevelen ligger i detaljene. Opplæringslovens krav om bibliotek er foreslått videreført med «språklige endringer». I forslaget legges det opp til at opplæringsloven bare skal kreve tilgang til et bibliotek. Kommunene gis dermed større frihet til å finne lokale løsninger, og dette vil garantert bidra til økte forskjeller i Skole-Norge både når det gjelder tilgjengelighet og kvalitet på skolebibliotek for elevene, slår politisk leder i Norsk lektorlag Rita Helgesen fast.
Norsk Lektorlag advarer derfor sterkt mot å svekke skolebibliotekenes posisjon. Et godt skolebibliotek bemannet med utdannede bibliotekarer er en viktig læringsressurs i skolen og bidrar positivt til elevenes læringsmiljø.
Skolebibliotekarene er en støtte
– Skolebibliotekarer har god innsikt i læreplanene og samarbeider tett med dem som underviser, og er en dermed en god støtte i lærernes faglige arbeid, sier Helgesen.
Skolebiblioteket har en sentral funksjon i elevenes lese- og skriveutvikling, og bidrar mye i det overgripende temaet demokrati og medborgerskap som skolen skal satse mer på. I fagfornyelsen legges det dessuten opp til dybdelæring hvor elevene skal arbeide mer selvstendig og utforskende.
Godt fagstoff
– Skolebiblioteket er en viktig kilde for at elevene skal kunne innhente kvalitativt godt fagstoff og lære å forholde seg kritisk til det fagstoffet de finner. Skolebiblioteket har en sentral rolle i å lære elevene å orientere seg i informasjonssamfunnet, slår hun fast.
Norsk Lektorlag har meldt inn at de ønsker at den nye opplæringsloven slår fast at kommuner og fylkeskommuner skal sørge for at elevene har tilgang til et skolebibliotek som er tilgjengelig for elevene i skoletiden og tilrettelagt for bruk i opplæringen.
Denne saken er publisert i Lektorbladet #4 2020.
Bildet er fra skolebiblioteket på Lier vgs. Foto: Buskerud fylkesbibliotek/Flickr