Tirsdag 6. juni overleverte ekspertgruppa for digital læringsanalyse sin sluttrapport til kunnskapsminister Tonje Brenna.
– Når elever og studenter jobber på digitale enheter, legger de igjen dataspor som forteller om læringsprosessen deres. Det vi har gjort, er å forsøke å gi svar på hvordan data om elever og studenter kan utnyttes på en trygg, etisk og pedagogisk forsvarlig måte for å forbedre læringen, sa utvalgsleder Marte Blikstad-Balas.
Hele rapporten leser du her:
Rapporten skal gi bedre grunnlag for beslutninger om digital læringsanalyse i grunnopplæringen, høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Gruppa har vurdert pedagogiske, etiske, juridiske og personvernrelaterte spørsmål ved bruk av digital læringsanalyse.
Norsk Lektorlag har gitt innspill til rapporten:
– Ekspertgruppa trekker frem Lektorlagets innspill om ustabilt internett som en av barrierene for digital læringsanalyse. Så lenge ikke alle skoleeiere sørger for og bekoster tilstrekkelig digital infrastruktur, kan man heller ikke forvente at lærere skal vurdere om de skal bruke digital læringsanalyse som et verktøy, sier Norsk Lektorlags leder Helle Christin Nyhuus.
Tydeligere rettslig grunnlag, norm og praksis
Utvalget kommer med fire hovedanbefalinger:
- Oppklare når det er lov å samle inn elevenes data til læringsanalyse gjennom et tydeligere rettslig grunnlag for læringsanalyse i hele utdanningsløpet. Dette skal bidra til å skape bedre forutsigbarhet og gi veiledning til lærerne.
- Tydeligere regler for personvern i grunnopplæringen: Dette skal styrke elevenes personvern og øke bevisstheten og kompetansen om personvern for alle som jobber i utdanningssektoren.
- Etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse.
- Å legge til rette for god personvernpraksis og forsvarlig læringsanalyse som fremmer studentenes læring og som øker kvaliteten på utdanningen i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.
Ekspertgruppen foreslår å ta inn et nytt avsnitt i opplæringsloven § 25-1 om behandling av personopplysninger i læringsanalyse og hvilke oppgaver i loven disse behandlingene vil kunne være nødvendige for.
Personvernnorm for skolesektoren
Det anbefales også å i samarbeid med skolesektoren lage en norm for å ivareta personvernet i skolen.
– Vi er svært positive til at man vil lage en norm for personvern i skolen. Vi spilte inn til personvernkommisjonen tidligere i år at en statlig personvernpolitikk for skolesektoren, personvernnorm for skolesektoren og en bransjestandard kan bidra til å sikre like rettigheter for elevene, sier Nyhuus.
Ekspertgruppa mener normen bør inneholde blant annet veiledningsmateriell, nasjonale personvernkonsekvensvurderinger og kompetanseutvikling.
– Det er viktig å bygge nok kompetanse, både på skoleeiernivå, skoleledernivå og blant lærere og lektorer, til at hver og en kan ta veloverveide og gode valg om man skal og bør bruke digital læringsanalyse eller ikke, sier Nyhuus.
Læreren må ha det pedagogiske ansvaret
Ekspertgruppen anbefaler dessuten å koble skolenormen med en nasjonal tjenestekatalog for digitale læringsressurser.
– Det pedagogiske ansvaret må fortsatt ligge hos læreren. Det er lærerne som skal vurdere om de trenger å bruke digital læringsanalyse som verktøy, i hvilket omfang og for hvilke fag, sier Nyhuus.