Utdanningsforbundet vil melde Norge ut av OECDs kunnskapsmålinger, der under én prosent av norske grunnskoleelever deltar hvert tredje år. Målingene gjør at vi vet hvor gode norske 15-åringer er i lesing, matematikk, naturfag og problemløsning.
PISA er laget slik at nasjonalt pensum og kulturforskjeller ikke avgjør resultatene. Slik får vi over tid et bilde av situasjonen for kull med 15-åringer. Norske og svenske forskere har undersøkt om PISA er relevant for matematikkundervisningen. Svært mye av testen sammenfaller med læreplanmålene i matematikk, PISA tester altså langt på vei det norske elever skal lære.
Vi vet at norske elever bare er gjennomsnittlig gode. Tilbakegang på alle områder i 2003 og 2006, i 2012 gikk vi litt frem i lesing, men tilbake i naturfag og matematikk. To av ti elever var under kritisk nivå i matematikk, mens bare 9 % var på høyeste nivå.
Årsakene til resultatene er svært sammensatte, derfor bør PISA alene verken avgjøre valg av undervisningsmetoder, eller utforming av læreplaner og skolepolitikk. Likevel er PISA ett av flere verktøy for å utvikle undervisningspraksis. De nye PISA-testene viser også elevenes evne til problemløsning og samarbeid. I stedet for å skrote testene bør vi bruke dem for å utvikle bedre læringsmetoder. PISA-testene er langt fra perfekte, men har bidratt til å gi oss fakta på bordet, uten målingene hadde vi kanskje fortsatt trodd at vi har verdens beste skole.
Vårt egalitære utdanningssystem gir mange muligheter, sosioøkonomiske faktorer betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i andre OECD-land. Disse kvalitetene skal vi hegne om, men selvsagt bør vi ha ambisjoner om å bli bedre. Da må vi tåle å sammenligne oss med andre. Sammen med TIMMS, PIRLS, nasjonale tester og eksamen, gjør PISA at vi kan følge kunnskapsnivået i skolen tett over tid. Å melde Norge ut av PISA er å rygge inn i fremtiden.
Norsk Lektorlag har gjentatte ganger etterlyst økte kompetansekrav for å få en bedre skole. Vi må aldri slutte å være opptatt av hvordan undervisning og vurdering kan innrettes for å gi bedre læring.
Innlegget er publisert i VG 13. november 2016.
Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag
Rita Helgesen er leder i Norsk Lektorlag