I kronikken tar Norsk Lektorlags leder, Gro Elisabeth Paulsen, utgangspunkt i forsker Thomas Nordahls uttalelser til NRK forrige helg om at skolen i lang tid har satset på såkalte fleksible pedagogiske løsninger som gir dårlige læringsresultat. Nordahl trekker fram baseskoler som et eksempel på ting som ikke virker. Kristin Halvorsen avviste kritikken med å si til NRK at slike eksperimenter tilhører gårsdagens skolepolitikk.
«Hun må ha oversett at mange kommuner fortsatt bygger baseskoler, og at trenden brer seg når barnehagene blir en integrert del av grunnopplæringen», skriver Paulsen i kronikken i Morgenbladet.
Baseskoler eneste praktisk-økonomiske løsning?
Paulsen mener at kommunale skolelederer ofte omtaler baseskoler som løsningen når Kunnskapsløftet etterspør tilpasset opplæring. Det blir den eneste praktisk-økonomiske løsning stilt overfor et vedvarende dilemma i den norske enhetsskolen: Hvordan organisere én felles grunnopplæring til hele årskull av barn unge som utvikler seg høyst ulikt i et 16-17-årig løp? Så satser man på tanken om den autonome eleven, eller autodidakten.
«Løsninger som er økonomisk bekvemme for voksensamfunnet, fungerer greit hvis vi kun har idealbarn. Men både klasseromsstudier og PISA-rapporter viser at mange barn har bristende leseferdigheter. Mye tyder på at de svakeste elevene rammes hardest når skolen blir elevsentrert på en måte som overlater svært mange valg til den enkelte elev, og forutsetter at den unge forstår de langsiktige konsekvensene av egne valg.», skriver Paulsen.
Elevfiendtlige teknologivegrere
Paulsen opplever at den pedagogiske debatten om baseskoler kompliseres av to andre komponenter, nemlig skolebygg med nyskapende og vakker arkitektur og økt bruk av IKT:
«Motstandere av baseskoler fremstår dermed som designmessig utrendy, som teknologivegrere og som elevfiendtlige, alt på en gang. Men utformingen av skoler og barnehager handler først og fremst om hva slags sosial og pedagogisk samhandling man fremmer, og hva man hemmer.»
Rammer de med læringsvansker hardest
Bakgrunnen for Paulsens kronikk om baseskoler er en debatt om basebarnehager i Morgenbladet denne vinteren. Også Morgenbladets leder fredag 28.januar 2011 hadde skolepolitikk og baseskoler som tema:
«Norsk moderne skolepolitikk trer tydeligst frem hvis man ser for seg slike dataanimasjoner arkitektbyråene lager – av mennesker som trives best i åpne landskap, hvor de kan gjøre «kompetente valg for egen læring» og nå og da ta imot, ikke undervisning, men veiledning fra sirkulerende lærerteam. Men virkeligheten er ikke slik. Det elevene har bakset med er langt mer basale spørsmål: Hvor skal jeg sitte, hvem er i gruppen min i dag, hva skal vi lære nå og hvor er læreren min? Og slik går nå dagene. En annen pedagogikkprofessor, Peder Haug, har anslått at en elev, på å orientere seg i denne nye kreativiteten, kan ha tapt undervisningstid tilsvarende minst ett skoleår i løpet av ti år, mer enn 1300 timer. De med læringsvansker rammes hardest. Vi snakker om en pedagogikk som skaper tapere.»
Relaterte lenker:
- Morgenbladet: Lar seg ikke forvirre av fakta (kronikk av Gro Elisabeth Paulsen)
- Morgenbladet: Med base i et luftslott (leder 28. januar)