Etter seks år som leder i Norsk Lektorlag takket Rita Helgesen for seg på landsmøtet i november. Helle Christin Nyhuus som overtar den øverste politiske posisjonen i Lektorlaget.
Lin Cathrin Brunborg Anthun, hovedtillitsvalgt i Vestland og lektor på Os gymnas ble valgt inn ved akklamasjon som 1. nestleder. David Maximilan Graatrud hadde sykdomsfrafall til landsmøtet, men han ble også valgt enstemmig til 2. nestleder. Graatrud har sittet i sentralstyret siden 2019, og har vært hovedtillitsvalgt i Buskerud/Viken siden 2016.
På bildet ser vi det nye sentralstyret. Fra venstre:
- Hilde Markussen (styremedlem), 59 år fra Troms og Finnmark. Lektor ved Heggen vgs.
- Leif Johannes Omland (andre varamedlem), 39 år fra Rogaland. Lektor ved St. Olavs vgs., og hovedtillitsvalgt i Rogaland fylkeskommune.
- Steinar Timenes (første varamedlem – gjenvalg),29 år fra Viken. Lektor ved Glemmen vgs.
- Liv Cathrine Krogh (tredje varamedlem),50 år fra Vestfold og Telemark. Lektor ved Horten vgs., og leder av fagutvalget for norsk.
- Katrine Dalbu Alterhaug (styremedlem), 51 år fra Trøndelag. Universitetslektor ved NTNU, og leder av fagutvalget for fremmedspråk.
- Ane Kristin Rogstad (styremedlem – gjenvalg), 51 år fra Innlandet. Lektor ved Raufoss vgs.
- Helle Christin Nyhuus (leder sentralstyret), 55 år fra Viken. Første nestleder fra 2017. Lektor ved Drammen videregående skole.
- Lin Cathrin Brunborg Anthun (første nestleder), 47 år fra Vestland. Lektor ved Os Gymnas og hovedtillitsvalgt i Vestland.
- Morten Søyland Kristensen (styremedlem), 44 år fra Rogaland. Lektor på Universitetet i Stavanger og fellestillitsvalgt for Akademikerne.
- Karoline Torkildsen (styremedlem), 34 år fra Oslo. Lektor ved Ullern vgs.
- Gunnar Nyhammer (styremedlem), 59 år. Lektor ved Holen skole og hovedtillitsvalgt i Bergen kommune.
- Ikke til stede: David Maximilian Graatrud (andre nestleder), 34 år fra Viken. Lektor ved Buskerud vgs. og hovedtillitsvalgt i Viken fylkeskommune.
Foto: Thomas Eckhoff
Frikjøp og honorar
På landsmøtet i 2019 fikk sentralstyret i oppdrag å se på prinsipper for honorering av tillitsverv og vurdere mulighet for frikjøp.
Leder
Skal det være full åpenhet om lederens lønn? Ja, mener landsmøtet i Norsk Lektorlag. Det ble bestemt at det skal være åpent i regnskapet som legges fram for landsmøtet, hva lederen og første nestlederen har i lønn.
Det var også en debatt om hvor høyt lønnsnivået til politisk leder være, om lederen skal ha etterlønn, og hvem som beslutter dette?
Gjennom flere år har frikjøp av fylkesledere blitt løftet opp til diskusjon. Landsmøtet valgte å satse på frikjøp av første nestleder. Flere delegater pekte på behovet for frikjøp av fylkesledere, men landsmøtet var delt i synet på om tiden er moden for frikjøp nå. Signalet var at dette spørsmålet må utredes mer med tanke på oppgaver og forventninger til en fylkesleder ved et frikjøp.
Nestleder
Fylkeslaget i Viken ønsket et vedtak om 100 prosent frikjøp av første nestleder. Forslaget falt mot elleve stemmer. Helge Kristoffersen (Rogaland) foreslo at sentralstyret utenom leder kunne ha et samlet disponibelt frikjøp på 100 prosent. Dette forslaget falt mot tolv stemmer. Dermed ble det besluttet at første nestleder frikjøpes med minst 60 prosent, og at det er opp til sentralstyret med frikjøp ut over dette.
Lokale forhandlere
Et forslag om at Norsk Lektorlag skal gjennomføre lokale forhandlinger for alle sine medlemmer, og at sekretariatet skal sørge for at det settes av nok ressurser til dette, falt.
Det ble besluttet at det skal arbeides for å få lokale forhandlere med tilknytning til skoler og virksomheter på alle forhandlingssteder der Norsk Lektorlag har medlemmer. Sentralstyret var enig i målsetningen i det innsendte forslaget, men mener at å forplikte hele organisasjonen vil kreve for mye praktisk og økonomisk.
Grunnskole og andre skoleslag
Medlemmer som jobber i videregående skole, utgjør majoriteten av medlemsmassen i Norsk Lektorlag. Flere har ønsket at grunnskolen skal være mer synlig og få mer oppmerksomhet. Organisasjonsutvalget som ble nedsatt etter forrige landsmøte, har vurdert om dette kan løses gjennom egne utvalg eller nettverk – både for grunnskolen og andre interessegrupper i Lektorlaget.
Det ble besluttet å satse på midlertidige ressursgrupper sentralt eller lokalt der man trenger innspill fra medlemmer i eksempelvis grunnskolen eller i private skoler. Man holder på at fagtilhørighet er grunnlaget for formaliserte utvalg i Norsk Lektorlag.
Helge Kristoffersen fra Rogaland viste til at en fjerdedel av medlemmene jobber i grunnskolen, og at dette er den raskest voksende medlemsgruppen. Da er det viktig med god representasjon i de ulike leddene i organisasjonen.
Prioriterer Oslo
Landsmøtet skulle vedta prioriterte områder for perioden 2022–2023. Det ble en diskusjon om hvorvidt Oslo kommune skulle ha en spesiell prioritering i arbeidet med medbestemmelse og partsrettigheter. Det ble tatt til orde for at alle kommunene måtte med i prioriteringen, og det ble vist til at flere medlemmer i ungdomsskolen vil kreve en innsats for å få på plass tillitsvalgte også her.
Delegatene i Oslo gikk flere ganger på talerstolen og argumenterte for at Oslo-medlemmene var i en særstilling ved at man ikke har partsrettigheter selv på skoler der man er flere medlemmer enn Utdanningsforbundet. De fikk landsmøtet med seg på at Oslo skulle ha en særlig prioritet i neste landsmøteperiode mot fire stemmer som ønsket lik prioritet i alle kommuner.
Lektorbladet inn i Fagpressen
Et enstemmig landsmøte besluttet å ta medlemsbladet inn i Fagpressen. Et medlemskap i Fagpressen vil gjøre bladet mer uavhengig av politisk og administrativ ledelse. Samtidig er det primære målet å ivareta medlemmenes og lektorenes interesser. Dette betyr at generalsekretæren ikke skal være ansvarlig redaktør, men at redaktøren fristilles og styres etter Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.
Nytt styre skal ta stilling til en formålsparagraf som vil danne rammene for hvilket rom redaktøren kan arbeide selvstendig innenfor. Nytt sentralstyre skal ta stilling til videre prosess, men landsmøtet har vedtatt at det skal skje i inneværende landsmøteperiode.
Færre administrativt ansatte i skolen
Landsmøtet mener antall administrativt ansatte i videregående skole bør begrenses, og at faglig undervisningsledelse bør styrkes fremfor administrative stillinger.
Om læremidler
Landsmøtet vil synliggjøre lektorenes behov for gode læremidler av ulike slag. Faglærere må kunne velge den blandingen av analoge og digitale læremidler som de finner hensiktsmessig.
Mobbeparagrafen
Lektorlaget skal jobbe for å tydeliggjøre rettsikkerheten for lærere og lektorer i saker der de er anklaget for å mobbe en elev. Denne er ikke godt nok ivaretatt i dag.
Overskudd, styreskifte og landsmøteperiode
Overskudd til konflikt
Regnskapet til Norsk Lektorlag for 2020 viser et overskudd på 5,9 millioner kroner. Av dette blir fire millioner overført til konfliktfond og en million kroner til juridisk fond.
Styreskifte ved nyttår
Nyvalgt sentralstyre skal som regel tiltre fra 1. januar. Dette vil gjøre det enklere ved eventuelle permisjonssøknader, og avtroppende styre får evaluert landsmøtet.
Fortsatt toårig periode
Ved forrige landsmøte ble det foreslått treårige landsmøteperioder, men landsmøtet har besluttet at toårige landsmøteperioder videreføres.