– En god skole er avhengig av at lektorer og lærere får muligheten til å videreutvikle seg gjennom hele yrkeskarrieren. Derfor er dette utvalgets rapport svært viktig for kvaliteten i framtidens skole, sier leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus.
Utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skole fikk i oppgave å vurdere modeller for etter- og videreutdanning for alle ansatte i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, kulturskole, voksenopplæring og fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift. I dag leverte utvalget en utredning til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
- NOU 2022: 13 Med videre betydning — Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole (ekstern lenke)
- Les Norsk Lektorlags innspill til utvalget her (lenke)
Foreslår introduksjonsperiode
Utvalget slår fast at flere enn i dag må få mulighet til faglig utvikling, og den faglige utviklingen må komme barn og unge til gode. Den faglige utviklingen må også bidra til at ansatte blir i jobben sin og til at flere ønsker å bli lærere.
For å få til dette, foreslår utvalget:
- Én felles lokal ordning for barnehage- og skoleutvikling
- Like, og like gode, vilkår for deltakelse i videreutdanning
- Videreutdanning for både dybde og bredde
- Introduksjonsperiode for nyutdannede nytilsatte lærere
- Fire karriereveier i barnehage og skole
– Norsk Lektorlag roser utvalget for å ta til orde for at nyutdannede nyansatte skal ha rett til en introduksjonsperiode. Det vil vi be kunnskapsministeren om å innføre. Men vi hadde gjerne sett at dette ble støttet med et krav om en kvalifisert veileder, sier Nyhuus.
Fire karriereveier
Hun legger til at det er positivt at utvalget har laget skisser til fire karriereveier i skolen.
– Muligheten til videreutdanning og karriereutvikling kan bidra til å beholde erfarne lektorer i klasserommene. Det er bra at utvalget foreslår karriereveier hvor faglig utvikling og forskningsbasis står i sentrum. Dette er i tråd med våre innspill, sier Nyhuus.
Forskriftsfesting av rett til etter- og videreutdanning uteblir
Utvalget foreslår ikke forskriftsfesting av rett til relevant etter- og videreutdanning for lærerne.
– Lektorlaget vil at alle ansatte i skolen skal tilbys relevant etter- og videreutdanning på et faglig tilfredsstillende nivå. Lektorer og lærere må få forskriftsfestet rett til årlig etterutdanning. Vi vet det er et stort behov for jevnlig faglig oppdatering, sier Nyhuus.
Lektorlaget støtter utvalgets ønske om større forutsigbarhet og mindre byråkrati i ordningen for etterutdanning, og forslaget om treårige kompetanseplaner. Utvalget skriver at like og like gode vilkår for kompetanseutvikling gir likeverdighet for de ansatte.
– Dette er viktig. Dessverre tror vi ikke at utvalgets forslag om å slå sammen ulike ordninger, og at en i framtiden ikke vil skille mellom etter- og videreutdanning, vil bidra til større likeverdighet eller bedre tilgjengelighet for ansatte i skolen, sier Nyhuus.
Felles tilskuddsordning forsterker ulemper
– Vi frykter de store ansattkategoriene i samme tilskuddsordning, med ansatte i barnehager, kulturskoler og videregående opplæring, og vektlegging av «felles kompetansetiltak» vil forsterke ulempene ved dagens etterutdanningsmodell. I dagens modell rapporterer alt for få av våre medlemmer rapporterer at de får relevante tilbud, sier Nyhuus.
Med dagens etterutdanningsmodell er det en stor utfordring at behov spilles inn fra skoleeiernivå, og ikke fra lektorene eller lærerne.
– Myndighetene og systemet må ha tillit til at undervisningspersonalet selv gjør gode vurderinger av sine utviklingsbehov, og til at rektorer har bedre oversikt over sine ansattes kompetansebehov enn skoleeiernivået og statsforvalterne, understreker Nyhuus.