– Vi stiller oss positive til et krav om 3,5 i snitt for opptak til studiespesialiserende program i videregående skole. Det vil gjøre at elever som tas inn, har en reell mulighet til å henge med og fullføre opplæringsløpet, sier leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen.
Hun påpeker samtidig at elever med et svakt faglig grunnlag fra ungdomsskolen må få muligheter til å forbedre karakterene sine. Enten gjennom et frivillig skoleår etter 10. klasse med mulighet til å forbedre karakterene sine, eller med andre modeller.
– Vi kan ikke stenge veien inn uten å gi elevene mulighet til å forbedre resultatene sine, men det må bli slutt på at elever med uten faglig grunnlag fra ungdomsskolen havner i store klasser på studiespesialiserende retning fordi disse skoleplassene er en billig løsning for fylkeskommunene.
I tillegg til forslaget om en nedre karaktergrense for opptak til studiespesialisering på 35 grunnskolepoeng foreslår Stoltenberg-utvalget også at kommunene bør få plikt til å vurdere om elever som ønsker å gå på yrkesfag, men sannsynligvis ikke vil oppnå 30 grunnskolepoeng, bør tilbys lærekandidatordningen. Lærekandidatordningen er et tilbud til elever som ikke har forutsetninger for å ta fagbrev. Lærekandidater får en tilpasset opplæringsplan, ofte er kandidaten unntatt fra læreplanmålene i ett eller flere fellesfag.
Etterlyser forskning
Helgesen mener det kanskje viktigste bidraget til Stoltenbergutvalget er hvor grundig det påvises at skolesektoren har behov for mye mer forskning av høy kvalitet, og at tiltak som innføres må følges og evalueres. Lied-utvalget, som i desember 2018 leverte et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring (NOU 2018: 15), viser for eksempel at kun 15 % av utdanningsforskningen er relatert til videregående opplæring. I tråd med dette foreslår Stoltenbergutvalget flere tiltak for bedre skoleforskning, deriblant å erstatte Elevundersøkelsen med en kortere undersøkelse som gir et bedre kunnskapsgrunnlag for å sette inn tiltak.
– Hele Stoltenbergutvalgets utredning er en stor påminnelse om at vi faktisk har for lite og for dårlig kunnskapsgrunnlag i skolen. Det er interessant å få en utvalgsleder som kommer fra et fagfelt med en annen forskningsbasis og en annen tilnærming til å gi sin faglige vurdering av hva i skolesektoren som virker, og hva som ikke gjør det.
Helgesen mener forslaget om nasjonalt register med forløpsdata på individnivå også er verdt å se nærmere på:
– Jeg ser at et register vil gi langt mer presis kunnskap, noe man er vant til fra helsesektoren. Og skolesektoren bør ta til seg at Stoltenbergutvalget peker på at vi vet altfor lite om konsekvensene av reformer og tiltak som innføres i skolen.
Hun forstår at folk kan være skeptiske til forslaget, men påpeker at et slikt register, som vil være underlagt svært strenge personvernregler, vil gjøre at forskere bedre og mer presist kan følge tiltak som settes inn i skolesektoren og vurdere hvor godt de virker.
Stoltenberg-utvalget har med 64 forslag levert et bredt spekter av mulige tiltak, flere av dem vil Helgesen se litt an før Norsk Lektorlag tar endelig stilling. Både fordi fagene i skolen og vurderingen av dem nå er i endring under Fagfornyelsen, og fordi Lied-utvalget i desember skal levere sine forslag til endringer i strukturen i videregående skole.
 |
| Rita Helgesen er leder i Norsk Lektorlag |
Hele utredningen kan leses og lastes ned her:
|
FAKTABOKS |
|
Kunnskapssystem for barnehage og grunnopplæring:
Tidlig og tilpasset innsats:
Grunnskolens innhold og organisering
Overganger i utdanningsløpet
|