Som eneste kommune i Norge nekter Oslo kommune ansatte som har valgt «feil» fagforening fulle rettigheter. Organisasjonsfriheten er ikke reell i Oslo – kommunen krever at et forbund må organisere minst 17,5 % av de ansatte i en etat, for å få forhandle om arbeidstidsavtale.
Slik nektes over 600 av Norsk Lektorlags medlemmer rett til å forhandle om egen arbeidstid. For å få lokal medbestemmelse er sperregrensen enda høyere – minst 20 % av alle ansatte på arbeidsstedet. Sperregrensen er like høy på etatsnivå, og Osloskolen har om lag 15.000 ansatte.
Å nekte Norsk Lektorlag, og andre organisasjoner, medbestemmelse og forhandlingsrett, er et alvorlig demokratisk problem. Det er diskriminerende, og det strider mot alt den norske modellen står for.
Å nekte Norsk Lektorlag, og andre organisasjoner, medbestemmelse og forhandlingsrett, er et alvorlig demokratisk problem.
Fra byrådet ble gjenvalgt i 2019 har de i byrådsplattformen forpliktet seg til å jobbe særskilt for å: «bekjempe enhver form for diskriminering.» De har også vedtatt at: «Oslo kommune skal spille på lag med alle innbyggene i hele byen» og at: «Kommunen skal være en god og attraktiv arbeidsgiver. I tett samarbeid med ansatte og deres organisasjoner vil vi jobbe for å tiltrekke, utvikle og beholde medarbeidere.».
Byrådet har til og med forpliktet seg til at:«Kommunen skal ha gode systemer for oppfølging av arbeidstid i den enkelte virksomhet og ha en systematisk dialog med ansattes organisasjoner.» I plattformen skriver byrådet også varmt om «den norske modellen» som har preget arbeidslivet i Norge i årtier.
I alle andre norske kommuner er to medlemmer nok til å få forhandle om arbeidstidsavtale og til å være med i medbestemmelsesmøter. Nå skal bystyret stemme over om kommunen skal respektere organisasjonsfriheten og likebehandle arbeidstakernes rett til medbestemmelse, noe flere opposisjonspartier har foreslått.
Nå skal bystyret stemme over om kommunen skal respektere organisasjonsfriheten og likebehandle arbeidstakernes rett til medbestemmelse.
At saken må opp til avstemning er absurd, når vi leser de fagre ordene fra byrådet. Om byrådspartiene stemmer ned forslaget, arbeider de aktivt mot det de har lovet å bekjempe. Da viderefører de aktivt et udemokratisk system, med manglende medbestemmelse og manglende systematisk dialog med ansattes organisasjoner, noe som har vært, og er, grunnmuren i den norske modellen.
Ser vi på hva de tre byrådspartiene ellers lover velgerne om fagpolitisk samarbeid, forsterkes det absurde ytterligere. Arbeiderpartiet skriver om fagpolitisk samarbeid på sine nettsider:
«Samarbeidet er hovedforklaringen på at vi i Norge har klart å sette et så tydelig preg på samfunnet som vi har, i tråd med våre verdier om frihet, likhet, rettferdig fordeling, demokrati og medbestemmelse: Et samfunn der vi står på lik linje med hverandre.»
Partiet er klar på at det: «vil styrke trepartssamarbeidet.»
Sosialistisk Venstreparti er også opptatt av fagbevegelsens historiske betydning for Norge: «At norsk arbeidsliv tradisjonelt har vært trygt, skyldes en sterk fagbevegelse som sørger for gode avtaler og lovreguleringer.» SV mener at fagbevegelsen og arbeidstakernes medbestemmelse er så viktig at partiet:
«vil legge til rette for at flere arbeidstakere skal organisere seg og for at den norske modellen med arbeidstakernes medbestemmelse og sikkerhet styrkes. Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for en moderne økonomi. SV vil forsvare og videreutvikle det kollektive avtalesystemet.»
Det demokratiske aspektet er også viktig for SV: «En sterkere fagbevegelse er viktig i et demokrati og et trygt arbeidsliv. SV vil gjøre det enklere å organisere seg.»
Miljøpartiet De Grønne er et ungt parti, men har i sitt program vedtatt offensiv arbeidslivspolitikk: «De Grønne vil verne om grunnleggende rettigheter i arbeidslivet, som fast ansettelse og innflytelse over eget arbeid». De har også programfestet at: «den norske modellen har gitt oss et velfungerende arbeidsliv», og vil: «at vi fortsatt skal ha aktive arbeidslivsorganisasjoner, en sterk arbeidsmiljølov og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og staten.»
Dette er partienes egne ord og løfter, men kan vi egentlig stole på at det betyr noe? Når Oslos folkevalgte snart skal stemme over dette, får vi se om Arbeiderpartiet, SV og MDG egentlig står for de selv har vedtatt. Hvis ikke er det jo bare tomt snakk.
Dette innlegget er publisert på nettavisen.no 1. desember 2020.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.
Foto: Oslo byråd, Flickr