Lektorbladet har tidligere skrevet om lektor Clemens Saers, som ble angrepet av en elev i klasserommet. Eleven ble senere dømt til seks måneders fengsel av Oslo tingrett, og Saers er tilkjent yrkesskadeerstatning. Kjennelsen i et sivilt erstatningssøksmål mot Oslo kommune kom fredag. Retten frikjenner skoleeier for grov uaktsomhet, og mener skoleledelsen ikke har opptrådt sterkt klanderverdig. Retten idømte samtidig Oslo kommune å dekke egne saksomkostninger, og skriver i sin kjennelse:
«Retten sitter med det generelle inntrykk at pendelen nok har svingt langt i retning av å hensynta elevenes interesser, både materielt og prosessuelt, på bekostning av hensynet til å ivareta de ansattes sikkerhet.
Det kan synes som skoleledelsen var tilstrekkelig oppmerksom på faremomentene forbundet med Eleven, men at man like fullt unnlot å gripe inn av frykt for å gjøre vondt verre ved å fremprovosere krangel og rasende elever.»
– Det er skoleeier som har ansvaret for trygge arbeidsmiljø, og her får de kritikk for at de ikke varsler godt nok, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.
Norsk Lektorlags tillitsvalgte ba i 2015 den aktuelle skolen redegjøre for hvordan Oslo-skolen informerer det pedagogiske personalet når det er tatt inn elever som kan utgjøre en fare for andre. Svaret viste bl.a. at det ikke eksisterte klare rutiner for å overføre informasjon om volds- og trusselhistorikk mellom skoler og skoleslag.
Børge Skåland, som har skrevet doktoravhandling om lærere som utsettes for vold og trakassering, har tidligere uttalt til Lektorbladet at det er tabu å snakke om voldsepisoder i skolehverdagen, og vil ha mer åpenhet rundt denne problematikken i skolen.
Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen registrerer en økende oppmerksomhet rundt uro og vold i Oslo-skolen, og mener det er viktig å følge opp hvordan skoleeier ivaretar ansattes sikkerhet. Statistikken viser at antallet politianmeldte volds- og trusselsaker i Oslos videregående skoler ble mer enn doblet fra 2015 til 2016, også antall elever som var mistenkt eller siktet, økte kraftig. Det siste halvåret har det også vært stor medieoppmerksomhet rundt vold i Oslo-skolen.
– Slik som dette kan vi rett og slett ikke ha det, uttalte daværende kunnskapsminister Henrik Asheim, etter at en rektor i Oslo-skolen i september i fjor skrev at han ikke lenger kunne gi ansatte og elever et trygt arbeidsmiljø. Etter et krisemøte i Kunnskapsdepartementet i oktober, ba Oslos daværende skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) om endringer i regelverket, slik at elever som utøver vold kan bortvises med øyeblikkelig virkning.
– Vi trenger flere verktøy for å kunne gi en lovlig reaksjon på en alvorlig hendelse, dagens regelverk gir ikke adgang til suspensjon med øyeblikkelig virkning, sa Tellevik Dahl da brevet ble sendt i oktober. Kunnskapsministeren svarte samtidig at departementet var i gang med å vurdere om det trengs endringer i regelverket for utvisning, så på hvordan de kunne gjøre informasjonsutvekslingen mellom politi og skole bedre i voldssaker, og har igangsatt en utredning om det rettslige grunnlaget for bruk av makt og tvang i skolen.
Da det offisielle svaret fra departementet kom i februar, var departementets svar at de vil endre loven slik at elever kan tvinges til å bytte skole. I mellomtiden er både kunnskapsministeren og skolebyråden i Oslo byttet ut
– Det er viktigere å stanse voldsbruken enn å detaljregulere hvordan vi kan bortvise elever, uttalte Tarjei Helland, som er byrådssekretær for den nye skolebyråden Inga Marte Thorkildsen (SV).
Rita Helgesen kan ikke slå seg til ro med disse svarene, og varsler at Lektorlaget vil fortsette å følge opp sikkerheten i klasserommet for lektorer og lærere.
– Selv om retten ikke fant grunnlag for grov uaktsomhet, er den tydelig i sin kritikk av skoleeier. Vi vil nå følge opp hva myndigheter og skoleeier vil gjøre for å sikre lærere et trygt arbeidsmiljø, avslutter hun.
Rita Helgesen er leder i Norsk Lektorlag |