– Selv om Norsk Lektorlag valgte å si ja til å anbefale skissen, kan vi ikke si oss fornøyd. Dette gjelder spesielt profilen på økonomien. Våre grupper får en lønnsøkning fra 8000 til 1200 kroner, avhengig av hvilket lønnstrinn man befinner seg. Nok en gang er det de med kortest ansiennitet som får minst. Forhåpentligvis vil våre medlemmer få en viss uttelling i de lokale forhandlingene til høsten, sier Jon Sand, forhandlingsansvarlig for Oslo kommune i Norsk Lektorlag.
Det gis et generelt tillegg på lønnstabellen på 1,89 prosent pr. 1.5.2014, dog minimum 8000 kroner. Det betyr at det gis et tillegg på kr. 8000,- for lønnstrinn til og med 31. Dessuten avsettes en pott på 1,20 prosent til lokale, kollektive forhandlinger pr. 1. juli 2014. Kriteriene for lønnsfastsettelse ved de lokale forhandlingene er nedfelt i Dokument 25, del B, pkt. 1.3.
Arbeidstidsavtalen
– Vi er ikke fornøyd med at Norsk Lektorlag heller ikke ved dette oppgjøret fikk partsforhold i arbeidstidsavtalen, sier Sand.
Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet er blitt enige om en forsøksordning når det gjelder arbeidstid. Utdanningsetaten skal foreslå deltakelse for 40 skoler i en forsøksordning gjeldende for skoleåret 2015/16. Ett sentralt punkt i forsøket er tilstedeværelse på skolen i 35 timer i uken i gjennomsnitt.
– Norsk Lektorlag vil komme nærmere tilbake med mer informasjon om denne avtalen når vi har fått studert den nærmere, sier Sand.
Akademikerne etterlyser modernisering
Akademikerne har lyktes i å overføre leger og tannleger i Helseetaten og Sykehjemsetaten til et system med lokale forhandlinger. Jan Olav Birkenhagen, forhandlingsleder i Akademikerne Oslo, er tilfreds med at nye stillingsgrupper overføres til systemet med lokale forhandlinger ute i virksomhetene, men mener utvidelsen burde ha vært vesentlig mer omfattende og offensiv. Akademikerne ønsker at all lønnsdannelse for sine medlemmer skal skje lokalt.
Akademikerne mener at moderniseringen av lønns- og personalpolitikken i Oslo kommune går alt for sakte. Det er nødvendig med mye mer skreddersøm i en stor kommune som favner så ulike virksomheter som skole, barnevern, NAV, pleie og omsorg, samt plan- og bygg. Jo mer av lønnsmidlene som fordeles lokalt, jo mer målrettet kan lønn brukes som virkemiddel for å skape sterke fagmiljøer og gode velferdstjenester. Det gir mer motiverte medarbeidere, reduserer turnover og minsker presset på privatisering av offentlige tjenester.
Oppgjøret har en ramme på drøyt 3,3 prosent.
Relaterte lenker:
- Brudd i lønnsforhandlingene i Oslo kommune
- Akademikerne Oslo krever tre prosent til lokale forhandlinger (30.04.14)
- Akademikerne positive til mer lokal lønn i Oslo (29.04.14)
- Nytt forhandlingsmøte i Oslo kommune (23.4.14)
- Akademikerne vil forenkle og forbedre lønnssystemet i Oslo kommune (8.04.2014)
Relaterte dokumenter:
- Krav 3 til Oslo kommune (28.04.14) (pdf)
- Tilbud 2 fra Oslo kommune (25.4.14) (pdf)
- Krav 2 til Oslo kommune (23.4.14) (pdf)
- rav 1 til Oslo kommune (8.04.14) (pdf)