Akademikerne og staten har etter mekling kommet til enighet i årets lønnsoppgjør i staten. Det avsettes 2,8 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. mai 2018. Dette betyr reallønnsvekst for Akademikernes medlemmer. All disponibel økonomi går til lokale, kollektive forhandlinger. Forhandlingene må finne sted innen 31. oktober.
– Utdanning må lønne seg. Lønnsforhandlinger på den enkelte arbeidsplass gir ledere og tillitsvalge mulighet til å gi lønn etter ansattes kompetanse og ansvar, og etter arbeidsplassens behov. Dette gjør staten mer attraktiv, og velferdstjenestene til befolkningen blir bedre, sier Kvam.
Den nye avtalen erstatter 39 ulike lønnsrammer med én lønnsstige. Lønnsstigen gir ansatte som omfattes av ordningen, 1,1 prosent årlig lønnsvekst i 10 år. Tillegget beregnes av din faktiske årslønn. En konsekvens av avtalen er at flere av Akademikernes medlemmer som tidligere stanget i et lønnstak nå får automatiske opprykk.
Marianne Lindmark Pedersen, som er Norsk Lektorlags forhandlingsansvarlige for det statlige tariffområdet, skulle gjerne sett enda flere endringer i retning målet om forenkling og modernisering, men er allikevel fornøyd med resultatet:
– Et høyere prosentopprykk på lønnsstigen og en åpen forhandlingshjemmel hadde gitt lokale arbeidsgivere enda større handlingsrom til å bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel utover ordinære kollektive lokale lønnsforhandlingene. Vi er allikevel fornøyd med det vi har oppnådd. En forenklet lønnstige som sikrer våre medlemmer som idag er på lønnsramme, og det faktum at alt legges ut til lokale kollektive forhandlinger er positivt for Norsk Lektorlags medlemmer, uttaler Pedersen.
– Den nye avtalen er enkel å forstå og bruke. Tillitsvalgte og ledere har nå en avtale som vil hjelpe dem å skape gode kompetansemiljøer i staten, sier Kvam.
Akademikerne har som politikk at lønnsdannelse skal skje på den enkelte gjennom kollektive lokale forhandlinger. Dette gir virksomhetene handlingsrom til å målrette bruken av lønnsmidler, og den lokale lønnspolitikken blir et viktig personalpolitisk virkemiddel.
Dette er nytt i avtalen:
- Nyansatte akademikere i rekrutteringsstillinger får bedre betingelser. Akademikertillegget heves til kr 449 400.
- Flere akademikere får automatiske ansiennitetsopprykk. Ansatte som pr. 30. april var innplassert i lønnsrammer overføres til én ny lønnsstige, og sikrer den ansatte et ansienitetstillegg på 1,1 prosent av egen lønn hvert år i ti år fra du ble tilsatt i stillingen. Stipendiater sikres en årlig lønnsvekst på tre prosent.
- Lokal lønnspolitikk blir viktigere. Den skal være skriftlig nedfelt og kjent blant de ansatte. Arbeidsgiver skal tilby arbeidstaker en årlig lønnssamtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. I samtalen skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap diskutere hvordan arbeidstaker kan oppnå bedre lønnsutvikling.
- Økt anledning til å bruke profesjonsutdanning som stillingskode. Dette gjelder psykologer, leger og tannleger.
- • Lånerammen i Statens pensjonskasse økes til kr 2 millioner.
- • Alle stillinger i Akademikernes avtale er unormerte.
Riksmeklerens møtebok kan lastes ned her (PDF, 20 Mb)
Akademikerne stat
I hovedtariffavtalen er det nedfelt at statens virksomheter og departementer har en egen lønnspolitikk. Avtalen forutsetter at lønnspolitikken skal brukes “for å nå virksomhetens mål”. Virksomhetenes forskjellige oppgaver og geografiske beliggenhet gjør at lønnspolitikken må tilpasses lokale forhold. Derfor er dette også en oppgave som tilligger de lokale parter.
Akademikerne og staten har inngått en modernisert og fornyet hovedtariffavtale for perioden 2016 – 2018. Den nye avtalen innebærer at lønnsdannelsen i staten flyttes fra det nasjonale, sentrale nivået til det lokale virksomhetsnivået.
De lokale parter forhandler om lønnstillegg som tidligere, men har nå ansvaret for den totale lønnsutviklingene for våre medlemmer. Lokalt er det derfor viktig at partene er bevisste på at alle medlemmer bør sikres en rimelig lønnsutvikling over tid. De lokale parter kan benytte alle virkemidler, herunder generelle tillegg til alle ansatte, justere grupper og individuelle lønnstillegg Dette innebærer at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte kan skreddersy lønns- og personalpolitikken til virksomhetenes behov. Dette vil styrke effektiviteten i staten og kvaliteten på velferdstjenestene til befolkningen.
Akademikernes hovedtariffavtale er ulik de øvrige hovedsammenslutningenes hovedtariffavtale, og innebærer at avsetningen til lokale forhandlinger for våre medlemmer, beregnes av vår egen lønnsmasse. Akademikerne vil derfor ikke lenger være med på å subsidiere lønnstillegg til andre grupper av arbeidstakere.