– Utdanningsdirektoratets forslag blir i realiteten å skyve på problemet og utsette nye krav til å gjelde neste lærergenerasjon. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanse blant undervisningspersonalet. Vi håper påtroppende regjering vil stille tydelige krav til skoleeierne, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
Paulsen uttaler til Aftenposten 27.september at det vil ta mange år før de nye reglene får full effekt, uten krav om videreutdanning.
For alle lærere
Utdanningsdirektoratets høringsforslag med frist 14.september innebærer at kompetansekravene kun skal gjelde for lærere som blir ferdigutdannet etter 1. januar 2014. Alle lærere som ble ferdigutdannet før det, skal kunne settes til å undervise etter dagens regler. Norsk Lektorlag mener at krav til kompetanse bør gjelde for all undervisning i skolen med virkning fra 2017.
– Skoleeierne bør få tid på seg til å sørge for videreutdanning for undervisningspersonalet, og å tilsette nye ansatte med riktig kompetanse. Vi mener tre års frist er tilstrekkelig, for dette har de allerede i mange år sagt at de vil satse på. Fra 2017 bør kompetansekrav for undervisning kunne gjøres gjeldende for alle lærere, ikke kun for nyutdannede, sier Paulsen.
I alle fag
Norsk Lektorlag er opptatt av at kravene til kompetanse må gjelde i alle fag. Norsk , engelsk og matematikk er selvsagt viktige, med det er også de andre fagene i skolen.
– Elevene må ikke avspises med lærere som er dårligere skodd i musikk, formingsfag, kroppsøving, historie og samfunnsfag, naturfag, fremmedspråk osv. Det er mangfoldet av skolefag som kan gjøre skolen interessant og variert for elevene, og da må de møte lærere som viser særlig innsikt i og entusiasme for ulike fag. Alle fag har litt ulike fagtradisjoner og ulike måter å arbeide på, og hvis lærerne er godt utdannet vil de samlet sett kunne vise elevene at skolefagene speiler en verden der det er mye å lære. Vi må ikke tillate at skolen lar noen fag være B-fag, der det ikke er så nøye.
Kompetanse for kvalitet
Frafallsdebatten går igjen høyt i Norge. Norsk Lektorlags leder mener kompetansekrav er viktig for å stagge utviklingen.
– Når en del elever mentalt dropper ut av skolen allerede på barnetrinnet, kan det henge sammen med at skolen er for homogen, fagene framstår som for like, elever som kunne blomstret innen praktiske og estetiske fag, opplever at skolen ikke tar disse fagene såpass alvorlig at det settes inn lærere med skikkelig kompetanse, sier Paulsen.
I september skrev Kunnskapsdepartementet om det nye nasjonale senteret for mat, og helse og kroppsøving at kartlegging viser at: «det er utfordringer når det gjelder kompetansen hos de som underviser i mat og helse og kroppsøving».
– Den departementale ordbruken er kanskje en eufemisme og tilsier at det står dårlig til. Vi vil gjerne få tallene fra denne kartleggingen opp på bordet, sier Paulsen.
Norsk Lektorlag ønsker en kartlegging av kompetansesituasjonen i den videregående skolen for alle fag.
| I Norsk Lektorlags høringsuttalelse til Utdanningsdirektoratet heter det blant annet at:
• Ingen fag bør undervises av lærere uten et minimum av formell kompetanse i faget • NLL støtter forslaget om minst 30 stp for undervisning i norsk/samisk og matematikk på barnetrinnet, men mener det er i minste laget. For å undervise i norsk/samisk på barnetrinnet bør lærere også ha 30 studiepoeng innen leseopplæring. • For ungdomstrinnet mener NLL at 60 stp bør være et minimum i alle fag, ikke bare i matematikk, norsk og engelsk. Tilpasset opplæring krever høy lærerkompetanse, i alle fag. • For videregående skole mener NLL at krav om 60 stp i faget er et absolutt minimum, og at dette ikke vil være tilstrekkelig for å undervise i studieforberedende fag. NLL mener det bør stilles krav om minimum 90 relevante studiepoeng i faget. • NLL vil at kompetansekravene skal gjelde alle lærere, med en siste frist for tilfredstillelse av kravene innen 1.8 2017 (tre års frist) |
Behold lektortittelen
Utdanningsdirektoratets høringsbrev inneholdt også et forslag om å fjerne stillingstitlene i skolen, noe som i praksis ville bety at ordene lektor og adjunkt skulle forsvinne fra norsk skoles styringsdokumenter. Etter at Norsk Lektorlag sørget for medieoppslag om saken, grep kunnskapsminister Kristin Halvorsen inn og forsikret på ulike sosiale medier at lektortittelen får bestå. NLL forventer dermed at Utdanningsdirektoratet trekker forslaget om å oppheve § 14-10, som sier at stillingstitlene i skolen skal være lærer, adjunkt eller lektor.
Relaterte lenker:
- Aftenposten Nå må lærerne kunne mer om faget sitt (27.09.2013)
- Utdanningsdirektoratet Høring Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget
- Kunnskapsdepartementet Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
- NLL Lektortittelen består (23/8)
Relaterte dokumenter:
- NLL Høringsuttalelse Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget (3.09.2013) (pdf)