Norsk Lektorlag skrev i fjor om NIFU-rapporten som avslørte at 7 av 10 videregående skoler i realiteten planlegger å gi elevene færre timer enn de har krav på etter opplæringsloven, bl.a. fordi de ikke tar høyde for eksamensperioden når de planlegger skoleåret. Norsk Lektorlag påpekte i fjor at timekuttene kan fjernes med noen få effektive grep. Ved å definere hva som er undervisning, kreve at skoleeier har systemer som virker for å planlegge og dokumentere timetallet, og ved å la det få konsekvenser når loven brytes ved å planlegge med færre timer.
– Det er dobbeltmoralsk når vi krever at elevene må dokumentere fraværet sitt, og samtidig avdekker systematisk planlagte kutt hos skoleeierne fordi skolene ikke må dokumenterer at elevene får alle timene de har krav på, uttalte leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen da rapporten kom i fjor.
– Jeg forventer at alle skoler følger regelverket og gir elevene den opplæringen de skal ha i hvert fag. Vi kan ikke ha det slik at elever på noen videregående skoler får mindre undervisning enn de har krav på. Det understreket kunnskapsminister Røe Isaksen da timekuttene ble avslørt. Han så samtidig frem til konkrete forslag fra arbeidsgruppen for organisering av skoleåret, til hvordan utfordringene rundt eksamen og undervisningstid i videregående skole kan løses.
Timekuttene fortsatte allikevel, Lektorbladet avslørte i april at skoleledere både i Sogn og Fjordane og Buskerud fortsatt planlegger systematiske timekutt for å spare penger.
Nå har de konkrete forslagene kommet. Arbeidsgruppen har lagt frem tre ulike modeller, som alle tre vil gi elevene en uke mer undervisning enn i dag før de avlegger eksamen.
Arbeidsgruppens tre ulike modeller:
1) Omfanget og fordelingen av eksamener mellom trinnene som i dag:
- Tre skriftlige eksamener og en muntlig eksamen for Vg3,
- Én eksamen for Vg2 studieforberedende program og
- Én eksamen for 20 % av elevene på Vg1 studieforberedende.
Eksamen i alle trekkfag for Vg3 blir gjennomført i løpet av to eksamensdager, med to alternative oppgavesett for alle de sentrale programfagene.
2) En jevnere fordeling av eksamener mellom trinnene:
- Alle elever på studieforberedende utdanningsprogram skal ha én eksamen på Vg1.
- På Vg3 reduserer man fra tre til to skriftlige eksamener.
Det samlede omfanget av eksamen vil være som i dag for 80 % av elevene på studieforberedende program. Det blir en økning i eksamener for yrkesfag.
3) Seks eksamener for elevene på studieforberedende program:
- Én eksamen for alle elever på Vg1,
- To eksamener (norsk sidemål og et annet fag) på Vg2, og
- To skriftlige og én muntlig eksamen på Vg3.
Dette alternativet synliggjør sidemål på Vg2 og elevens programfag på Vg3. Forslaget er aktuelt hvis vurderingsordningene i norsk endes sammen med fornyelsen av læreplaner. Arbeidsgruppen mener denne modellen er mest interessant.
Det er en samlet arbeidsgruppe som anbefaler Kunnskapsministeren å gjøre disse endringene. Både arbeidsgiversiden, lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen står sammen om forslagene, og anbefaler Kunnskapsministeren å innføre en mer effektiv eksamensavvikling. Da rapporten ble lagt frem i går, uttalte kunnskapsministeren at han vil sette seg inn i rapporten og anbefalingene før han konkluderer.
– Det er et meget godt utgangspunkt at elever, lærere og skoleeiere er enige om forslagene, jeg håper derfor Kunnskapsministeren ikke bruker lang tid på å bestemme seg, uttaler leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.
– Arbeidsgruppens unisone forslag vil gi elevene en uke mer undervisning, her er det ingen tid å miste, avslutter Helgesen, som forventer at kunnskapsministeren raskt følger opp anbefalingene.
Arbeidsgruppen har bestått av:
- Anne Hjermann, utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Hordaland, leder av arbeidsgruppen
- John Arve Eide, fylkesdirektør, Akershus fylkeskommune (KS)
- Svein Heggheim, fylkesdirektør, Hordaland fylkeskommune (KS)
- Stig Johannessen, rektor ved Hamar katedralskole, Skolelederforbundet
- Tonje Leborg, rådgiver, Norsk Lektorlag
- Sylvia Helene Lind, leder, Elevorganisasjonen
- Martin Minken, seniorrådgiver, Utdanningsforbundet
- Lothar Schüren, forbundssekretær, Skolenes landsforbund
Hele rapporten kan leses her.