 |
| Det var god stemning på Majorstuen skole etter pressekonferansen, som ble innledet med skolens kor og band. Foto: Norsk Lektorlag, Bjørgulv Vinje Borgundvaag |
– Kunnskap er selve nøkkelen til et bedre liv, at barn tilegner seg kunnskap er helt avgjørende for hvordan samfunnet vårt utvikler seg, sa statsminister Erna Solberg. Fredag 8. november presenterte hun og kunnskapsminister Jan Tore Sanner stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.
Meldingen lister opp hele 60 tiltak som skal bidra til bedre tidlig innsats fra barnehagen og ut videregående opplæring, i tillegg kunngjør regjeringen 20 forventninger til kommuner og fylkeskommuner.
Noen av de mest konkrete tiltakene regjeringen foreslår er:
- å stramme inn på muligheten til å la assistenter gi spesialpedagogisk hjelp. Opplæringsloven skal presisere at den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til kompetansenivået hos de som skal gjennomføre spesialundervisningen. Det skal også vurderes nasjonalt hvordan alle skoler og barnehager kan få tilgang til nok spesialpedagogisk kompetanse og nok kompetanse i norsk som andrespråk.
- skolene skal få plikt til å følge opp elever med høyt fravær i grunnskolen
- det skal innføres tiltak for å bedre samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående skole, mens tiltak for bedre informasjonsoverføring mellom utdanningsnivåer og tjenester skal utredes
- alle kommuner skal pålegges å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart,
- kommunene skal få mulighet til å prøve ut nye modeller for fleksibel skolestart
- alle skoler skal få tilgang på lærerspesialist i begynneropplæring på 1.-4. trinn
- det skal vurderes å utvide bestemmelsen om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning for 1.–4. trinn til flere trinn
- skolefritidsordningen skal få en nasjonal rammeplan, og rimeligere foreldrebetaling for lavinntektsfamilier
- regjeringen foreslår også å overføre ressurser fra Statped til kompetansetiltak rettet mot kommuner og fylkeskommuner, med særlig vekt på PP-tjenesten
|
Politisk leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen synes meldingen tar riktige grep på flere områder, men hun hadde forventet at tiltakene var mer forpliktende.
– Elever på alle trinn trenger ekstra oppfølging og intensiv opplæring når de ikke har forventet læringsprogresjon. Dette er ikke mindre viktig i ungdomsskolen og i videregående opplæring enn i barneskolen, påpeker Helgesen. Hun er overrasket over at regjeringen bare vil vurdere å utvide intensivopplæring til flere trinn, og mener forslaget om å innføre lovkrav for en støttemodell med tre nivåer på alle skoler burde vært fulgt opp.
Stoltenberg-utvalget (NOU 2019: 3) foreslo en modell med tre nivåer der alle skoler på laveste nivå skal tilby tilpasset støtte i ordinær undervisning, på mellomnivået skal gi intensiv opplæring i kortere perioder, mens spesialundervisning etter sakkyndig vurdering kommer på nivå tre og kun skal være nødvendig for noen få av elevene. Norsk Lektorlag støttet en slik modell, og har påpekt at den må gjelde hele opplæringsløpet i grunnopplæringen.
– Norsk Lektorlag har i tillegg foreslått tydelige og konkrete progresjonsbeskrivelser i læreplanene nettopp for at elever som trenger det kan fanges opp uten at det går flere år før de oppdages. Og det gjelder like mye de som ligger foran som elevene som henger etter, sier Helgesen.
Elever med stort læringspotensial har idag ikke rett til tilpasset opplæring på lik linje med andre elever. Her vil regjeringen nå vurdere en lovendring, men først etter at opplæringslovutvalget og Lied-utvalget har levert sine innstillinger. Forslagene fra Jøsendal-utvalget (NOU 2016:14) om tiltak for elever med høyt læringspotensial er ikke tatt opp i meldingen om tidlig innsats.
 |
| – At alle elever i Norge skal møte kvalifiserte lærere med høy og relevant kompetanse er en tydelig visjon og mål, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner da han la frem Stortingsmeldingen om tidlig innsats. Foto: Norsk Lektorlag, Bjørgulv Vinje Borgundvaag |
Fortsatt for få kompetente undervisere
Et lovkrav om at enkeltvedtak skal gi rett til spesialundervisning der personalet har relevant pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse i 80 prosent av vedtakets timetall ble også foreslått av Stoltenberg-utvalget. Norsk Lektorlag støttet forslaget, også her mener Helgesen regjeringen tar for små skritt, med formuleringen om å stramme inn på dagens regler om assistentbruk.
– Det er rett og slett en skam at halvparten av elevene som trenger spesialpedagogisk oppfølging i dag møtes av assistenter. Selv om de gjør en god jobb, er de jo ikke kvalifisert til oppgaven. Opplæringsloven må presisere hvilken kompetanse undervisningspersonalet må ha, og videreutdanningstilbudene må økes. Det er samtidig viktig at regjeringen sørger for å lage en konkret opptrappingsplan for å stille kompetansekrav i flere fag.
Tilstrekkelige norskferdigheter må defineres bedre
Helgesen berømmer regjeringen for forslaget om at alle kommuner pålegges å vurdere om barn behersker norsk språk før skolestart. Hun forventer allikevel at dette raskt følges opp ved at «tilstrekkelige norskferdigheter» defineres tydelig i regelverket. Det må også innføres felles regler slik at elever som følger ordinært løp i videregående skole har B1-nivå i norsk, uansett skolefylke.
– Vi ser dessverre stadig eksempler på minoritetsspråklige elever som tas inn i videregående skole uten helt grunnleggende ferdigheter som å snakke, lese og skrive norsk språk. Å kartlegge norskferdighetene deres er nødvendig også i videregående understreker Lektorlagslederen, som minner om at klare anbefalinger på feltet ble lagt på Utdanningsdirektoratets bord allerede i 2016. Etter initiativ fra Norsk Lektorlags landsmøte har sentralstyret vedtatt at alle elever må få rett til å dokumentere sine norskferdigheter.
Samordning av støttetjenestene
Nordahl-utvalget foreslo en rekke endringer i organiseringen av støttetjenester for barn som trenger særskilt tilrettelegging. Samtidig som regjeringen overfører midler fra Statped ut i fylker og kommuner, skal det nå utredes hvordan PP-tjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan samordnes bedre, og om disse bør slås sammen til en ny støttetjeneste. Sektorlovenes bestemmelser om samarbeid for barn og unge skal harmoniseres og styrkes allerede nå, mens regelendringer som kan gi barn og unge mer helhetlige og koordinerte tjenester først skal utredes. Hvilke kvalitetskrav som skal stilles til PP-tjenesten, og at den skal arbeide forebyggende og med tidlig innsats skal også presiseres i lovverket. Regjeringen vurderer også å åpne for at skolen i noen tilfeller skal kunne fatte vedtak i samråd med foreldrene uten sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, hvis saken er godt nok opplyst.
Helgesen er med visse forbehold positiv til endringene:
– Vi støtter at pedagogisk psykologisk-tjeneste kan komme mer ut i skolene for å møte elevene i undervisningen og veilede de som underviser. Dette kan forebygge problemer, løse de som oppstår raskt, og øke kompetansen hos lektorer og lærere. Samtidig må fagmiljøene ivaretas ved en desentralisering, og vi må huske at samarbeid mellom skole og spesialpedagoger også tar tid. Dette må ikke bli enda en oppgave lærerne skal gjøre innenfor gjeldende arbeidstidsrammer, avslutter Helgesen.
FAKTA:
Samlet oversikt over forslagene i
Stortingsmelding 6 (2019-2020):
Tett på – tidlig innsats og inkluderende
fellesskap i barnehage, skole og SFO:
Kapittel 2:
Tidlig innsats og kvalitet i
hele barnehage- og skoleløpet
|
Regjeringen vil
|
- lovfeste at barnehagen skal arbeide forebyggende med det psykososiale barnehagemiljøet, og innføre en aktivitetsplikt for de som arbeider i barnehagen som skal sikre at alle barna har det trygt og godt
- utrede mulige tiltak for bedre informasjonsoverføring mellom utdanningsnivåer og tjenester for å gi barn og elever best mulige overganger
- innføre en plikt for kommunen til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart for å identifisere barn som har behov for nærmere kartlegging av sine norskkunnskaper
- gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utvikle et gratis, kvalitetssikret verktøy for språkkartlegging med veiledningsmateriell
- nedsette et ekspertutvalg som, basert på skolebidragsindikatorene, skal komme med anbefalinger om hvordan skoler som bidrar mindre til elevenes læring enn det vi kan forvente, kan bli bedre
- ta sikte på å utarbeide og gjennomføre en årlig undersøkelse om trivsel og læringsmiljø for 1.–4. trinn
- gi kommunene mulighet til å prøve ut nye modeller for fleksibel skolestart
- innføre en oppfølgingsplikt for skolene til å følge opp elever med høyt fravær i grunnskolen
- utvikle nettbasert veiledningsmateriell for å spre kunnskap om hvordan lekser kan gis på en god måte
- endre regelverket for leksehjelp for å gi mer fleksibilitet til kommunene
- innføre tiltak for å bedre samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående skole
- legge frem en melding til Stortinget om videregående opplæring våren 2021
|
|
Regjeringen forventer
|
- at kommuner og fylkeskommuner arbeider med kultur for inkludering med mål om at alle barn og elever skal få gode, tilpassede tilbud i barnehager og skoler
- at barnehagene arbeider kunnskapsbasert og systematisk med å tilrettelegge tilbudet også for de yngste barna
- at skolene arbeider kunnskapsbasert og systematisk for å tilpasse opplæringen også til de yngste elevenes forutsetninger og behov
- at alle barnehager og skoler legger til rette for et godt foreldresamarbeid
- at skolene møter alle elever med positive forventninger om at de kan lære
- at skoler og skoleeiere følger opp elever som har høyt fravær
- at de enkelte barnehagelærerutdanningsinstitusjonene gir studentene nødvendig kompetanse om vurdering av enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling, blant annet ved hjelp av observasjon og kartlegging
|
Kapittel 3:
Mer inkluderende praksis
|
Regjeringen vil
|
- vurdere å utvide bestemmelsen om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning for 1.–4. trinn til flere trinn
- vurdere hvordan det statlige tilsynet og den statlige veiledningen bedre kan bidra til at barn og elever får et godt tilpasset og inkluderende tilbud
- vurdere å foreslå endringer i opplæringsloven for elever med stort læringspotensial i oppfølgingen av innstillingene fra opplæringslovutvalget og Lied-utvalget
- bedre veiledningen om universell utforming av barnehage- og skolebygg
- innhente mer kunnskap gjennom piloter og styrke forskningen for å få til mer inkluderende praksis
- opprette et senter for forskning på spesialpedagogikk og inkludering
- utrede mulige løsninger for å få bedre statistikk og data om barnehage og skole der hensynet til personvern blir ivaretatt på en god måte
|
|
Regjeringen forventer
|
- at kommuner, fylkeskommuner og barnehage- og skoleeiere arbeider strukturert og målrettet for å forbedre det pedagogiske tilbudet til barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging, inkludert barn og elever med stort læringspotensial
- at barn blir hørt i alle saker som angår dem
|
Kapittel 4:
Pedagogisk-psykologisk tjeneste
|
Regjeringen vil
|
- vurdere å endre kravet til sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten i enkelte forhold slik at barnehagen og skolen kan gjøre vedtak i samråd med foreldrene, dersom saken er godt nok opplyst for å kunne fatte et forsvarlig vedtak
- presisere i barnehageloven og opplæringsloven at PP-tjenesten skal arbeide forebyggende og med tidlig innsats
- presisere i lovene hvilke krav til kvalitet som gjelder for tjenestene PP-tjenesten skal levere
- vurdere om PP-tjenesten bør kunne henvise direkte til BUP og HABU og om slik henvisning får betydning for regler om finansiering av helsetjenester
|
|
Regjeringen forventer
|
- at PP-tjenesten har eller skaffer seg kompetanse på alle vanlige spesialpedagogiske fagområder, slik at den kan støtte barnehager og skoler i arbeidet med å gi godt tilpassede og inkluderende tilbud
- at PP-tjenesten tar med barna, elevene og foreldrene på råd, slik at de kan påvirke hva slags tilbud de får
- at PP-tjenesten bidrar til at barnehager og skoler kontinuerlig vurderer om, når og hvordan barn og elever som har vedtak om spesialpedagogiske tiltak, får et tilfredsstillende tilbud
|
Kapittel 5:
Kompetanse i barnehager og skoler og i støttesystemene
|
Regjeringen vil
|
- over tid skjerpe forskriftskravet til pedagogisk bemanning i barnehagen til minst én pedagogisk leder per seks barn under tre år og én pedagogisk leder per tolv barn over tre år (50 prosent barnehagelærere)
- foreslå å presisere i barnehageloven at ansatte som gir spesialpedagogisk hjelp, som hovedregel skal ha formell pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse
- tydeliggjøre og stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen
- foreslå å presisere i opplæringsloven at den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hvilken kompetanse de som skal gjennomføre spesialundervisningen skal ha
- vurdere hvordan alle barnehager og skoler kan få tilstrekkelig tilgang til spesialpedagogisk kompetanse
- vurdere hvordan alle barnehager og skoler kan få tilstrekkelig tilgang til kompetanse i norsk som andrespråk
- nedsette en ekstern gruppe som skal foreslå konkrete endringer i rammeplanen for barnehagelærerutdanningen
- følge med på det frivillige nettverket av UH-institusjoner som tilbyr spesialpedagogiske utdanninger for å fremme samarbeid om felles retningslinjer og utvikling av utdanningene
- vurdere om en mastergrad i spesialpedagogikk med integrert undervisningsfag kan gi undervisningskompetanse for tilsetting i skolen
- i samarbeid med partene i sektor vurdere behovet for egne stillingshjemler i barnehagen og skolen for spesialpedagoger uten undervisningskompetanse
- i dialog med sektoren vurdere behovet for et tilbud innenfor spesialpedagogikk på mastergradsnivå som felles utdanningsløp for barnehage- og grunnskolelærere
- utvikle videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk og fysisk-motorisk utvikling og aktivitet for barnehagelærere
- vurdere å innføre en plikt for skoleeiere til å tilby utdanning i pedagogisk ledelse for nytilsatte rektorer
- samordne de desentraliserte kompetanseordningene for kompetanseutvikling for barnehage og skole for mer helhet og bedre sammenheng
- vurdere om kompetansesatsingen på det spesialpedagogiske feltet, inkludert PP-tjenesten, kan bli en del av eller ses i sammenheng med de desentraliserte ordningene for kompetanseutvikling
- igangsette en varig kompetansesatsing på det spesialpedagogiske feltet, i samarbeid med KS, for kommuner og fylkeskommuner
- innføre en plikt for kommunene til å sørge for at alle skoler skal ha tilgang på lærerspesialist i begynneropplæring på 1.–4. trinn innen 2025
|
|
Regjeringen forventer
|
- at kommunen og barnehage- og skoleeiere sørger for at barnehagene og skolene har den kompetansen som er nødvendig for å gi alle barn et godt pedagogisk og inkluderende tilbud
- at eiere, skoleledere og barnehagestyrere arbeider systematisk med kompetanseutvikling og utviklingsarbeid
- at lærerutdanningene ivaretar temaene tilpasset opplæring, tidlig innsats og inkludering på en god måte
- at universitetene og høyskolene tar et overordnet ansvar for å tilrettelegge for samarbeid mellom spesialpedagogutdanningene og mellom det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske feltet
|
Kapittel 6:
Laget rundt barna og elevene
|
Regjeringen vil
|
- utrede muligheten for en ny støttetjeneste som blant annet skal se på hvordan PP-tjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan samordnes bedre eller eventuelt slås sammen
- foreslå å harmonisere og styrke bestemmelsene om samarbeid for barn og unge i sektorlovene, herunder utrede regelverksendringer for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester til barn og unge
- se på hvordan de pedagogiske virkemidlene i direktoratene kan samordnes bedre gjennom prosjektet Bedre tverrsektorielt samarbeid (BTS)
- kartlegge situasjonen for andre yrkesgrupper i barnehage, skole og SFO og vurdere hvilket ansvar og hvilke oppgaver ulike profesjoner bør ivareta, samt foreslå tiltak for å styrke de ulike yrkesgruppenes situasjon i barnehage, skole og SFO
|
|
Regjeringen forventer
|
- at kommuner og fylkeskommuner arbeider målrettet for en felles kultur for samarbeid på tvers av tjenestene for å gi barn og unge som trenger det, et helhetlig tilbud
|
Kapittel 7:
Et bedre statlig støttesystem
|
Regjeringen vil
|
- beholde Statped som en statlig virksomhet som skal styres direkte av Kunnskapsdepartementet
- videreutvikle Statped slik at hele virksomheten blir sett under ett og gir landsdekkende, flerfaglige tjenester med kontorer i regionene
- avgrense Statpeds mandat til å gjelde tjenester og kompetansespredning på små og særlig spesialiserte fagområder og i svært komplekse saker
- overføre ressurser fra Statped til kompetansetiltak rettet mot kommuner og fylkeskommuner, med særlig vekt på PP-tjenesten
- lyse ut et oppdrag om å følgeevaluere prosessen for omlegging av Statped og kompetansebygging i kommuner og fylkeskommuner
- utrede hvordan produksjonen av læremidler og læringsressurser skal organiseres
- opprettholde Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) som en del av Statped, og gi SEAD et særskilt mandat som skal utarbeides i overgangsperioden for endringene i Statped
|
|
Regjeringen forventer
|
- at kommuner og fylkeskommuner kartlegger sine kompetansebehov i lys av endringene for Statped, og at de sørger for å skaffe seg nødvendig kompetanse selv eller i samarbeid med andre
|
Kapittel 8:
En skolefritidsordning for alle
Regjeringen vil
|
- gjøre endringer i opplæringslovens regulering av SFO, blant annet tydeliggjøre formålet med og verdigrunnlaget for SFO
- innføre en nasjonal rammeplan for SFO som er basert på gjeldende rett, og som gir rom for lokale variasjoner
- utvikle støtte- og veiledningsmateriell for kvalitetsutvikling i SFO som blant annet skal omfatte veiledning om læringsstøttende aktiviteter gjennom lek, gi støtte til kommuner som ønsker å benytte SFO som virkemiddel for bedre integrering og bidra til bedre kosthold i SFO
- legge til rette for økt fysisk aktivitet i SFO gjennom rammeplanen for SFO og støtte- og veiledningsmateriell
- innføre en nasjonal ordning med redusert foreldrebetaling i SFO for lavinntektsfamilier
- innføre en nasjonal ordning for gratis SFO for barn med behov for særskilt tilrettelegging på 5.–7. trinn
- presisere i bestemmelsene om samarbeid med andre tjenester i opplæringsloven at dette også inkluderer SFO
- utarbeide veiledningsmateriell til kommunen som skoleeier om muligheten for å gi tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven innenfor rammen av SFO
- oppdatere Helsedirektoratets veiledninger slik at de omfatter SFO der det er relevant, for eksempel i veiledning om barn og unge med habiliteringsbehov
|
|
Regjeringen forventer
|
- at kommunene tilbyr SFO-er med lek, kultur og fritidsaktiviteter i tråd med gjeldende regelverk og ny nasjonal rammeplan for SFO
- at elever med behov for særskilt tilrettelegging opplever inkludering og et godt tilpasset tilbud i SFO
|
