I denne artikkelen forsøker vi å forklare hvordan den nye ordningen for offentlig tjenestepensjon er sammensatt, og hvordan dette vil slå ut for ulike aldersgrupper. Lenkene nedenfor tar deg direkte til ønsket seksjon:
Hovedtrekkene i ny pensjonsordning i offentlig sektor
Svar på ulike spørsmål om ordningen
Hvorfor endres offentlig tjenestepensjon?
Hvem gjelder den nye ordningen for?
Hvordan ser tjenestepensjonen ut for de som er født i 1962 og tidligere?
Hvordan blir de nye samordningsreglene?
Hva betyr individuell garanti?
Hvordan ser den nye AFP-ordningen ut?
Hva med de som ikke har rett på AFP?
Hva er «Tidligpensjonstillegg» for årskull 1963 og 1970?
Hva betyr ny pensjonsordning for de unge?
Vil særaldersgrensene videreføres?
Hvordan er prosessen videre i Norsk Lektorlag og i Akademikerne?
Eksempelberegninger for ulike årskull
1954 | 1958 | 1962 | 1963 | 1973 | 1983 | 1993
Hovedtrekkene i ny ordning for tjenestepensjon i offentlig sektor:
- Du får en årlig pensjonsopptjening på 5,7 prosent av inntekten din mellom 0 og 12 (G er nå på 93 634 kroner)
- Du får i tillegg en pensjonsopptjening på inntekt mellom 7,1 G og 12 G på 18,1 prosent.
- Alle år i arbeid frem til 75 år vil gi pensjonsopptjening.
- Pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.
- Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med å stå i jobb, uten at pensjonen reduseres.
- Det innføres en ny AFP-ordning etter mønster av den i privat sektor. Den kommer i tillegg til tjenestepensjon og folketrygd. AFP gir opptjening i alderen 13-61 år, og kan kombineres med arbeid.
- De som ikke kvalifiserer for ny AFP vil få en betinget tjenestepensjon.
Les mer i «Den store pensjonsartikkelen» som utdyper hovedtrekkene det norske pensjonssystemet, hvilke endringer som ble gjort i folketrygden fra 2011, og mer detaljert om hvilke endringer som nå er foreslått for ny offentlig tjenestepensjon.
Spørsmål og svar: Ny tjenestepensjon i offentlig sektor
Hvorfor endres offentlig tjenestepensjon?
Offentlig tjenestepensjon må i større grad tilpasses pensjonsreformen i folketrygden fra 2009 – som ble innført fordi systemet ikke lenger var bærekraftig. Reformen innførte såkalt levealdersjustering, der årlig pensjon fordeles på forventet levealder. Med levealdersjusteringen blir pensjonene derfor lavere og lavere for hvert eneste årskull. Dagens ordning har et tak på opptjening på 30 år. Har du full opptjening når du er 67 år, får du ikke mer i pensjon ved å jobbe lenger. Dette betyr at det er vanskelig å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid.
Hvem gjelder den nye ordningen for?
Ny ordning gjelder fra 1963-kullet. Ordningen innføres etter planen fra 2020 for de 800 000 ansatte i staten, kommunene og sykehusene, og vil gjelde for de som er født i 1963 eller senere. De som omfattes av de nye reglene og som har opptjening i dagens ordning, beholder allerede oppspart pensjon når de går over til ny ordning.
Hva er en påslagsmodell?
Offentlig sektor går nå fra ytelsespensjon – som gir 66 prosent av sluttlønn før levealdersjustering – til en påslagsmodell. I påslagsmodellen får du pensjonsopptjening for alle år i arbeid, og det er ikke lenger et tak på hvor mye du kan få i samlet pensjon, slik det var tidligere. Det lønner seg altså å jobbe lenge. Den nye ordningen skal gjøre offentlig tjenestepensjon likere folketrygden og tjenestepensjonene i privat sektor. Den gir en livsvarig utbetaling og lik pensjon for kvinner og menn med samme lønn gjennom karrieren.
Hvordan ser tjenestepensjonen ut for de som er født i 1962 og tidligere?
Denne gruppen blir stående i dagens ordning. Det betyr at de kan gå av med AFP fra de er 62 år til 67 (tidligpensjonsordning). Fra 67 år kan de gå av med alderspensjon. Det er ikke mulighet til å motta pensjon og arbeide med full lønn i offentlig sektor samtidig.
Hvordan blir de nye samordningsreglene?
Pensjon fra eksisterende ordning inkludert folketrygd er 66 prosent av inntekt før levealdersjustering. Å beregne hva tjenestepensjonen skal bidra med i tillegg til folketrygden kalles samordning. Det har hittil manglet samordningsregler for de som får pensjon fra den nye folketrygden (for de født i 1954 eller senere). Disse reglene er nå på plass. Reglene utformes slik at alle vil få utbetalt tjenestepensjon, og er også justert slik at det blir noe større uttelling for de som står lengre i jobb for de eldste av disse overgangskullene.
Hva betyr individuell garanti?
De som er født senest i 1958 har en individuell garanti. Garantien sikrer de med 30 års opptjening et samlet pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønnen ved 67 år. Den individuelle garantien blir gradvis trappet ned for årskull født mellom 1959 og 1967. Garantitillegget er avhengig av antall opptjeningsår i gammel ordning.
Hvordan ser den nye AFP-ordningen ut?
AFP-ordningen går fra å være tidligpensjonsordning til å gi livsvarig utbetaling slik ordningen er i privat sektor. Du får pensjonsopptjening til du er 62 år. AFP kan tas ut valgfritt fra 62 til 70 år og kombineres med arbeidsinntekt, uten at pensjonen reduseres. Ny AFP beregnes som 4,21 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13-61 år.
Hva med de som ikke har rett på AFP?
De som ikke kvalifiserer til AFP vil få en såkalt betinget tjenestepensjon. Den tjenes opp med tre prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G til og med det året en fyller 61 år. Denne kan tas ut ved siden av arbeid fra man er 62 til 70 år, og er på samme måte som tjenestepensjon og AFP en livsvarig ordning.
«Tidligpensjonstillegg» for årskull 1963 og 1970
1963-kullet er det første årskullet som ikke får dagens AFP-ordning. Det gis et overgangstillegg på inntil 0,15G årlig til de som er født i 1963. Tillegget trappes gradvis ned for årskullene frem til 1970, og gis i alderen 62 til 67 år dersom man velger å gå av med pensjon. Ordningen er av flere blitt omtalt som «slitertillegget».
Hva betyr ny pensjonsordning for de unge?
Med reglene for levealdersjustering fra 2009 er det de unge som rammes hardest, fordi de har en lenger forventet levealder enn eldre generasjoner. Med ny ordning vil man få pensjonsopptjening for alle år i arbeid. Slik vil man ha bedre mulighet til å kompensere for de lave nivåene enn tidligere.
Vil særaldersgrensene videreføres?
Det ble ikke landet en løsning om ordninger for ansatte med særaldersgrenser. Dette skal det forhandles videre om i en egen prosess. Det samme gjelder ny pensjonsordning for uføre. Løsningene skal gjelde fra 2020.
Hvordan er prosessen videre i Norsk Lektorlag og i Akademikerne?
Det fremforhandlede forslaget vil nå behandles separat i Norsk Lektorlag og hos de øvrige medlemsforeningene i Akademikerne. I juni vil Akademikernes tre forhandlingsutvalg gjøre vedtak over den fremforhandlede løsningen. 1. juli er Akademikernes frist for å melde tilbake til Arbeids- og sosialdepartementet.
Hvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne?
Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene.
Nedenfor finner du regneeksempler for ulike årskull. Akademikerne har tatt utgangspunkt i en lønnskarriere med startlønn 468 170 kroner (5 G) og sluttlønn 749 072 kroner (8 G). (Folketrygdens grunnbeløp utgjør per 1. mai 2017 kr 93 634)
Norsk Lektorlag har i tillegg fått laget beregninger for lønnskarriere 5G – 7G, da lønnskarrierene for adjunkt med tillegg, lektor og lektor med tillegg etter garantilønnstabellen for KS-området ligger i spennet 5-6,6 G før eventuelle kontaktlærertillegg eller andre tillegg:
| Garantilønn per 1.8.17 | Startlønn | etter 16 år | Med 40′ lønnstillegg |
| Adjunkt m/tillegg | kr 466 200 | kr 548 700 | + kr 40 000 |
| 5,0 – | 5,9 G | 6,3 G | |
| Lektor | kr 489 800 | kr 592 200 | |
| 5,2 – | 6,3 G | 6,7 G | |
| Lektor m/tillegg | kr 505 900 | kr 618 700 | |
| 5,4 – | 6,6 G | 7 G |
Eksemplene tar utgangspunkt i en lønnskarriere i offentlig sektor. Figurene viser pensjon i prosent av sluttlønn for en person som har opptjening fra 27 år. Tidligere start gir høyere pensjon i ny løsning, mens senere er mindre gunstig. Pensjon fra privat sektor vil komme i tillegg. Det er benyttet regler for gammel folketrygd fra 1992 for de som får pensjon helt eller delvis samordnet med gammel folketrygd (uavhengig av fødselsår).
Ny AFP tas ut senest ved 70 år. I figurene øker den også ved uttak senere enn 70. Dette illustrerer verdien en kortere utbetalingsperiode kunne hatt (faktisk er nivået ved 70 det største men for eksempel ved uttak av øvrig pensjon ved 72 ville en da allerede hatt AFP-en utbetalt i 2 år).
Gammel AFP er en tidligpensjonsordning. Det livsvarige nivået på pensjonen ved fratreden før 67 år er pensjonsnivået ved 67 år i figurene.
De som skal få nye ordninger får mulighet til fleksibelt uttak av pensjon opptjent i gammel ordning. Det vil bli foretatt en foreløpig samordning når oppsatt pensjon fra bruttoordningen tas ut fleksibelt før 67 år. I figurene er det lagt til grunn at det ikke er videre opptjening i folketrygden etter uttak, og nivåer før 67 år viser hva pensjonen fra bruttoordningen blir hvis det ikke legges til grunn videre opptjening i den foreløpige samordningen.
Det tas forbehold om enkelte beregningsdetaljer.
Samlet oversikt over endringene for årskullene 1963-1993
Født 1954
Personer født 1954 er det første kullet som får en andel av alderspensjonen fra folketrygden beregnet etter nye opptjeningsregler. De får 90 prosent fra gamle opptjeningsregler og 10 prosent fra nye opptjeningsregler. De blir dermed påvirket både nye og gamle samordningsregler. De har full individuell garanti som sikrer 66 prosent i pensjon etter samordning ved 67 år gitt full opptjening på 30 år.
Lønnskarriere 5-8G (kr 468′ – kr 749′)
Pensjon i prosent av sluttlønn for personer født 1954 etter uttaksalder .
Note: AFP er en tidligpensjon. Det livsvarige pensjonsnivået ved uttak av AFP er pensjonsnivået ved 67 år i figuren.
Født 1958
Personer født 1958 får 50 prosent av alderspensjonen fra folketrygden beregnet etter nye opptjeningsregler og 50 prosent. beregnet etter gamle regler. De har full individuell garanti som sikrer 66 prosent i pensjon etter samordning ved 67 år gitt full opptjening på 30 år.
Lønnskarriere 5-8G (kr 468′ – kr 749′)
Pensjon i prosent av sluttlønn for personer født 1958 etter uttaksalder.
Note: AFP er en tidligpensjon. Det livsvarige pensjonsnivået ved uttak av AFP er nivået ved 67 år i figuren.
Født 1962
Personer født 1962 får 90 pst. alderspensjonen fra folketrygden beregnet etter nye opptjeningsregler og 10 pst. beregnet etter gamle regler. De får en andel av garantitillegget gitt til og med 1958-kullet. Andelen utgjør 60 pst. og avhenger videre av forholdet mellom opptjening før 2011 og samlet opptjeningstid.
Lønnskarriere 5-8G (kr 468′ – kr 749′)
Pensjon i prosent av sluttlønn for personer født 1962 etter uttaksalder.
Note: AFP er en tidligpensjon. Det livsvarige pensjonsnivået ved uttak av AFP er pensjonsnivået ved 67 år i figuren.
Født 1963
Personer født 1963 får opptjening i nye ordninger fra 2020. Samlet pensjon vil dermed bestå av alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler, en oppsatt pensjonsrettighet for opptjening i gammel tjenestepensjonsordning før 2020, tjenestepensjon fra påslagsordningen og ny AFP. Alt dette kan tas ut fleksibelt fra 62 år.
De får også en individuell garanti som avhenger av forholdet mellom opptjening før 2011 og kravet til full opptjening. Garantien justeres for uttakstidspunkt.
Ved uttak før 67 år utbetales det et overgangstilegg fram til 67 år. Dette tillegget forutsetter fratreden og minst 15 års tjenestetid. Tillegget justeres for tjenestetid slik at fullt tillegg krever 40 år.
Lønnskarriere 5-8G (kr 468′ – kr 749′)
Illustrasjon av videreført bruttopensjon for personer født 1963.
For å illustrere situasjonen dersom det ikke blir nye ordninger, er det tatt med en beregning som viser videreføring av det gamle systemet de samordningsreglene som skal gjelde for ny opptjening i folketrygden for de som beholder gammel ordning.
Pensjon i prosent av sluttlønn etter uttaksalder.
Note: AFP er en tidligpensjon. Det livsvarige pensjonsnivået ved uttak av AFPer pensjonsnivået ved 67 år i figuren.
Lønnskarriere 5 – 8 G (kr 468′ – kr 749′) – nye ordninger for personer født 1963
Pensjon i prosent av sluttlønn etter uttaksalder, karriere i offentlig sektor, start ved 27 år.
Note: Det vil bli foretatt en foreløpig samordning når oppsatt pensjon fra bruttoordningen tas ut fleksibelt før 67 år. I figuren vises nivåer før 67 år fra bruttoordningen dersom det ikke legges til grunn videre opptjening i folketrygden i samordningen.
Lønnskarriere 5 – 7 G (kr 468′- kr 655′) – nye ordninger for personer født 1963
Pensjon i prosent av sluttlønn etter uttaksalder, karriere i offentlig sektor, start ved 27 år.
Født 1973
Personer født 1973 blir ikke omfattet av individuell garanti eller overgangstillegg. De får typisk mindre opptjening i gammel ordning og mer opptjening i ny ordning.
Lønnskarriere 5-8G – illustrasjon av videreført bruttopensjon for personer født 1973.
For å illustrere situasjonen dersom det ikke blir nye ordninger, er det tatt med en beregning som viser videreføring av det gamle systemet de samordningsreglene som skal gjelde for ny opptjening i folketrygden for de som beholder gammel ordning.
Pensjon i prosent av sluttlønn etter uttaksalder.
Lønnskarriere 5 – 8 G (kr 468′ – kr 749′) – nye ordninger for personer født 1973
Pensjon i prosent av sluttlønn etter uttaksalder, karriere i offentlig sektor, start ved 27 år.
Note: AFP må tas ut senest ved 70 år. I figuren vises en uttakseffekt også etter 70 år, som om AFP ble tatt ut senere med samme totalverdi.
Lønnskarriere 5 – 7 G (kr 468′- kr 655′) – nye ordninger for personer født 1973
Pensjon i prosent av sluttlønn etter uttaksalder, karriere i offentlig sektor, start ved 27 år.
Lønnskarriere 5-8G (kr 468′ – kr 749′)
Illustrasjon av videreført bruttopensjon for personer født 1983.
For å illustrere situasjonen dersom det ikke blir nye ordninger, er det tatt med en beregning som viser videreføring av det gamle systemet de samordningsreglene som skal gjelde for ny opptjening i folketrygden for de som beholder gammel ordning.
Pensjon i prosent av sluttlønn etter uttaksalder.
Lønnskarriere 5 – 8 G (kr 468′ – kr 749′) – nye ordninger for personer født 1983
Pensjon i prosent av sluttlønn etter uttaksalder, karriere i offentlig sektor, start ved 27 år.
Note: AFP må tas ut senest ved 70 år. I figuren vises en uttakseffekt også etter 70 år, som om AFP ble tatt ut senere med samme totalverdi.
Lønnskarriere 5 – 7 G (kr 468′- kr 655′) – nye ordninger for personer født 1983
Pensjon i prosent av sluttlønn etter uttaksalder, karriere i offentlig sektor, start ved 27 år.
Født 1993
Med forutsetningene for beregningene her følger det at 1993-kullet ikke vil ha opptjening i gammel ordning. De får all opptjening fra nye ordninger.
Lønnskarriere 5-8G (kr 468′ – kr 749′)
Illustrasjon av videreført bruttopensjon for personer født 1993.
For å illustrere situasjonen dersom det ikke blir nye ordninger, er det tatt med en beregning som viser videreføring av det gamle systemet de samordningsreglene som skal gjelde for ny opptjening i folketrygden for de som beholder gammel ordning.
Pensjon i prosent av sluttlønn etter uttaksalder.
Lønnskarriere 5 – 8 G (kr 468′ – kr 749′) – nye ordninger for personer født 1993
Pensjon i prosent av sluttlønn etter uttaksalder, karriere i offentlig sektor, start ved 27 år.
Note: AFP må tas ut senest ved 70 år. I figuren vises en uttakseffekt også etter 70 år, som om AFP ble tatt ut senere med samme totalverdi.
Lønnskarriere 5 – 7 G (kr 468′- kr 655′) – nye ordninger for personer født 1993
Pensjon i prosent av sluttlønn etter uttaksalder, karriere i offentlig sektor, start ved 27 år.
Du kan lese mer i «Den store pensjonsartikkelen» som forklar hovedtrekkene i det norske pensjonssystemet, hvilke endringer som ble gjort i folketrygden fra 2011, og mer detaljert om hvilke endringer som nå er foreslått for ny offentlig tjenestepensjon. Klikk her >> (PDF)