image-9
Utdanning

Norske skoler skjuler lærernes fagkompetanse

En undersøkelse Respons Analyse har utført for Norsk Lektorlag viser at folk vil ha åpenhet om lærernes kvalifikasjoner og vesentlig høyere kompetansekrav for å undervise i skolen enn i dag.
AVRedaksjonen
13. august, 2019
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

En undersøkelse Respons Analyse har utført for Norsk Lektorlag viser at folk vil ha åpenhet om lærernes kvalifikasjoner. Et stort flertall i undersøkelsen vil også ha vesentlig høyere kompetansekrav for å undervise i skolen enn i dag.

Skolenes nettsider oppgir ikke om lærerne har fagkompetanse i undervisningsfaget, ofte får elever og foreldre heller ikke vite om underviseren er lektor, adjunkt eller allmennlærer.

Ingen oversikt

Stikkprøver Norsk Lektorlag har gjort fra samtlige fylkeskommunenes nettsider for videregående skoler gir nedslående resultater. I Oslo, Telemark og Østfold oppgis bare lærerens navn. Hordaland bruker sekkebetegnelsen undervisningsstilling. I Hedmark og Rogaland er det vanskelig å finne oversikt over skolens ansatte.

I de øvrige fylkene oppgis delvis lærerens utdanning, men ikke konsekvent: Ofte kalles lektorer lærere, eller tittel/grad (adjunkt, lektor etc.) er ikke utfylt. Noen fylker og skoler oppgir hvilke fag læreren underviser i, men ikke sammen med lærerens fagbakgrunn eller akademiske grad.

– Spør du hvilken som helst forelder om barnas lærere har studert undervisningsfaget, vet det de aller færreste svaret. Vi trenger større åpenhet om dette. Skolene må ikke lenger få lov til å skjule hvilke ansatte som mangler fordypning i fagene de underviser i, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.

Spørreundersøkelsen Respons har utført for Norsk Lektorlag viser at folk vil ha åpenhet om lærernes faglige fordypning. Av de som ønsker åpenhet, mener et stort flertall at informasjon om lærerens faglige fordypning bør ligge åpent på skolen nettside.

– Politikerne bør utfordres på dette. I dag varierer det dessverre mye hvordan skoleeiere prioriterer fagkompetanse i skolen, påpeker Helgesen.

Folk vil ha kompetente lærere

For med manglende åpenhet rundt lærernes fagkompetanse kan eleven møte en musikklærer der fagbakgrunnen er å ha spilt i skolekorps som barn, eller en mat og helse-lærer som har hatt sommerjobb på gatekjøkken. Norsk Lektorlag har en rekke eksempler på lektorer både med mastergrad og doktorgrad som ikke får undervise i fagene de har studert.

I forrige uke meldte statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Jan Tore Sanner at Høyre og regjeringen vil fortsette å satse på flere kvalifiserte lærere med faglig fordypning. Rita Helgesen ser frem til konkretiseringen av dette.

– Folk mener kompetansekravene i norsk skole bør være vesentlig høyere enn i dag. Vi ser nå frem til at regjeringen konkretiserer når elevene skal få lærere med faglig fordypning i alle fag, sier Helgesen.

Allerede i Granavold-plattformen i januar varslet Solberg-regjeringen at den vil vurdere innfasing av kompetansekrav i flere fag. I juni meldte Statistisk sentralbyrå at lærere i barneskolen i svært mange fag underviser uten ett eneste studiepoeng i faget:

I undersøkelsen Respons Analyse gjorde for Lektorlaget, oppgir et stort flertall av de spurte at kompetansekravene bør være høyere enn i dag i alle skoleslag:   

  • I barneskolen mener 41 % av de spurte at lærere bør ha minst ett års faglig fordypning for å undervise i faget, 30% mener læreren bør ha studert undervisningsfaget i minst to år og 8 % synes kravet bør være halvannet år. Dagens krav er et halvt års faglig fordypning for å undervise i fagene norsk, engelsk og matematikk (samt samisk og norsk tegnspråk).
  • ungdomsskolen svarer 67% at kravet bør være minst halvannet eller to års faglig fordypning, idag er det ett år i norsk, engelsk og matematikk (samt samtisk og norsk tegnspråk) og et halvt år i øvrige fag.
  • videregående skole er dagens krav ett års fordypning i undervisningsfaget for lærere utdannet etter 1.1.2014. Under 10 % av de spurte svarer at dette er tilstrekkelig, nesten 8 av 10 (77%) mener at læreren bør ha minimum to år med fordypning i underivsningsfaget i videregående skole.

Helgesen mener tallenes tale er tydelig: Politikerne må nå konkretisere når skolefagene i norsk skole skal likebehandles med skikkelige kompetansekrav.

–  For elevene er det selvsagt like viktig at læreren har solid fagkompetanse i mat og helse eller kroppsøving som i norsk og engelsk. Norsk Lektorlag er den eneste fagforeningen i skolen som vil ha kompetansekrav for å undervise på alle trinn i alle fag. Denne undersøkelsen bekrefter at befolkningen også vil ha bedre kvalifiserte lærere, sier hun.

Godt humør, men høy temperatur da Lektorlaget debatterte kompetansekrav og åpenhet under Arendalsuka 2019. Fra venstre Gunn Iren Gulløy Müller (FUG), Nina Sandberg, stortingsrepresentant for Ap, Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag, og Haagen Poppe, fylkestingsrepresentant Aust-Agder (H).

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Lektorlaget vil beholde eksamen i grunnskolen
– Eksamenskarakterene fra ungdomstrinnet er viktige både for den enkelte eleven og for samfunnet, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag. Et flertall i kvalitetsutviklingsutvalget anbefa...
Utdanning
Udir foreslår endringer i fraværsregler
Alt fravær telles, men fraværsgrensen økes til 15 prosent. Det er blant endringsforslagene til Utdanningsdirektoratet for fraværsregler i skolen. – Å være på skolen er en forutsetning for at elevene s...
Utdanning
Etter- og videreutdanningstilbud på stedet hvil
Regjeringens forslag til statsbudsjett gjenspeiler ikke ambisjonene i fullføringsreformen. – For å lykkes med fullføringsreformen, må lærerkompetanse prioriteres. Dagens ordninger for kompetanseheving...