Camilla Stoltenberg fortalte om Stoltenbergutvalgets konklusjoner og forslag til tiltak på fylkesledersamlingen til Norsk Lektorlag. Rita Helgesen overrakte bildet Lektoruglene av Johan Reisang i gave.
– Utredningen til Stoltenbergutvalget er en stor påminnelse om at vi har for dårlig kunnskapsgrunnlag i skolen. Vi er positive til flere av tiltakene som foreslås, sterkt uenige i noen, og tror andre igjen må utredes mer, sier Rita Helgesen.
En samfunnsutfordring
Stoltenbergutvalget la i februar ut NOU-rapporten Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Jenter gjør det bedre enn gutter i grunnskolen og videregående, og flere jenter tar høyere utdanning. Flest gutter får spesialundervisning, og flest gutter faller fra i skolen. Konklusjonen til utvalget er at kjønnsforskjellene i skolen er en samfunnsutfordring og at det bør utvikles en nasjonal politikk for å redusere kjønnsforskjellene.
– De nordiske landene bør gå i bresjen for å fremskaffe kunnskapen som trengs om hvordan man kan gjøre dette på en måte som kommer alle til gode, sa Camilla Stoltenberg, leder av utvalget, på et frokostseminar hos Akademikerne 1. april.
Kontroversielt og viktig
Utvalget har foreslått 64 tiltak. Et av de viktigste er etablering av et nasjonalt register av forløpsdata som følger enkeltelever over tid. Utvalget mener mangfoldet av lokale undersøkelser med dårlig datasikkerhet og kvalitet bør være langt mer urovekkende enn et nasjonalt register, opprettet og forvaltet av staten, med strenge krav til personvern og datasikkerhet. delta i enkeltstudier og mer eller mindre kvalitetssikrede undersøkelser, sier Stoltenberg.
Støtter nasjonalt register
Norsk Lektorlag støtter forslaget om et nasjonalt kunnskapssystem om skolen som vil heve datakvaliteten og dataomfanget for skolesektoren, og som kan styrke personvernet ved at det følger GDPR og Datatilsynets krav.
– Dette kan muligens demme opp for ulike skoleeieres og skolelederes iver etter å innhente supplerende data om tilstanden i skolen, og har potensiale til å begrense den totale tidsbruken for lærerkorpset på dokumentasjons- og rapporteringsoppgaver, sier Rita Helgesen.
Inntakskrav i videregående
Utvalget foreslår også et krav om 35 grunnskolepoeng for å komme inn på studiespesialiserende program i videregående skole.
– Dette vil gjøre at elever som tas inn, har en reell mulighet til å henge med og fullføre opplæringsløpet, sier Rita Helgesen.
Hun påpeker samtidig at elever med et svakt faglig grunnlag må få muligheter til å forbedre karakterene sine, enten gjennom et frivillig skoleår etter 10. klasse eller med andre modeller.
Lange linjer
Camilla Stoltenberg presiserte at her handler det om de lange linjers politikk. I 1959 ble den siste formelle forskjellsbehandling mellom gutter og jenter i skolen opphevet, men først i 2000 var det flere kvinner enn menn som tok høyere utdanning, i 2011 flere kvinner som tok mastergrad og i 2015 tok flere kvinner doktorgrad. Statistisk sentralbyrås framskriving tilsier at forskjellene mellom kjønnene i høyere utdanning vil øke.
– Hvis denne utviklingen fortsetter, kan det gi grobunn for marginalisering av store grupper, som opplever et samfunn som bryr seg mer om antall kvinnelige toppledere enn at det er dobbelt så mange menn som faller utenfor i arbeidslivet enn kvinner, sa Stoltenberg.
Ny poengberegning
Stoltenbergutvalget foreslår også en ny poengberegning av standpunkt- og eksamenskarakterer på vitnemålet etter fagenes timetall. Vitnemålet fra grunnskolen har en overvekt av karakterer i språkfag, hvor jentene tradisjonelt er sterkest. Timetallet i matematikk og norsk er ikke så ulikt, men i dag utgjør standpunktkarakteren i matematikk 6,7 prosent av vitnemålet, mens de tre norskkarakterene utgjør 20 prosent. Ved å vekte etter timetall ville forholdet vært hhv. 12,5 og 15,8 prosent.
Nytt register – gamle argumenter
Camilla Stoltenberg har jobbet med helse registre siden 1990-tallet, og uttalte på frokostseminaret at det var litt skremmende å se hvor kort man har kommet på utdanningsfeltet med gode data.
– De som er kritisk til dette forslaget, har akkurat de samme argumentene og motforestillingene som vi møtte på 1990-tallet da det var snakk om register i helsesektoren, sa hun, og la til at det brukes enormt mye penger på å gjøre ganske risikable ting med barn og unge uten å ha nødvendig kunnskapsstøtte. Med solid kunnskap får vi bedre informerte skoledebatter og en klokere utnytting av ressursene, sa hun.
Norsk Lektorlag støtter:
- forslaget om å utrede en nedre karaktergrense for opptak til studiespesialisering, for eksempel på 35 grunnskolepoeng, men dette må kombineres med at elever med et svakt faglig grunnlag fra ungdomsskolen har muligheter for å forbedre karakterene sine
- bedre systemer for informasjonsutveksling i skolesystemet, særlig i overgangene mellom barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole, så fremt disse innføres i et hensiktsmessig omfang og ikke øker faglærernes administrative arbeid
- et nasjonalt senter for kunnskapsformidling av utdanningsforskning
- at det faglige innholdet i etter- og videreutdanningstilbud i kompetansesystemet må være forskningsbasert og kunne dokumentere positive effekter på elevers læring
- et lovkrav om at enkeltvedtak om spesialundervisning utløser rett til spesialundervisning med personell med relevant pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse
- innføring at av tre-nivåmodell med tilpasset undervisning, forsterket opplæring og spesialundervisning. Modellen bør brukes som system gjennom hele opplæringsløpet
- å etablere en felles nasjonal internettportal for vurdering og sammenligning av digitale læremidler etter nasjonalt fastsatte kvalitetskriterier for det enkelte fag
- forslaget om å innføre krav om at skoler kun kan kjøpe inn fagfellevurderte læremidler etter nasjonalt fastsatte kvalitetskriterier for det enkelte fag
Norsk Lektorlag støtter ikke:
- å eksperimentere med å integrere sosiale og emosjonelle ferdigheter i skolefagene, og å effektevaluere dette. Vi mener utvalgets forslag strider mot Stortingets vedtak for fagfornyelsen
- forslaget om å opprette et nytt fag på ungdomstrinnet kalt Utdanningsvalg og livsmestring. Vi mener innholdet i et eventuelt livsmestringsfag må avklares nærmere. Det må også stilles kompetansekrav for lærere som skal undervise i et slikt fag
- å basere opptak i videregående opp-læring på karakterprogresjon innenfor en mestringsgruppe. Forslaget kan virke stigmatiserende og redusere muligheten til sosial mobilitet
- å gi fylkeskommuner generell hjem-mel til å gi ekstra kjønnspoeng for opptak i videregående opplæring
Disse forslagene mener Lektorlaget bør utredes bedre:
- Norsk Lektorlag mener et utforskende skoleår bør utredes bedre og sees i sammenheng med Lied-utvalgets endelige innstilling. Foreløpig er Norsk Lektorlag betinget positiv til alternativ C, et utforskende skoleår der de elevene som ønsker det får mulighet for å forbedre karakterer
- Norsk Lektorlag savner en bredere utredning av konsekvenser av forslaget om å endre poengberegningen på vitnemålet etter fagenes timetall
- Norsk Lektorlag mener Kunnskapsdepartementet bør utrede hvordan et helhetlig system for karriereveier i grunnopplæringen bør utformes og innføres
Relaterte lenker:
- Stoltenbergutvalgets nettsted
- Kunnskapsdepartementet NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp
Relaterte dokumenter: