– Nasjonale regler som hindrer bruken av hodeplagg
som nikab og burka i skolen sender et tydelig signal om at vi vil bygge videre på et samfunn der åpenhet og likeverd mellom kjønn er sentrale verdier, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.
Kunnskapsdepartementet sendte før sommeren forslag
om et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg på høring. Lektorlaget påpeker i sin høringsuttalelse at skolen både skal formidle sentrale samfunnsverdier som likestilling og likeverd mellom kjønnene, men også verdier som åpenhet, toleranse, mangfold og respekt for ulike kulturer, religioner og verdisyn.
Åpne ansikter er premisser for
kommunikasjon og læring
Dette er en vanskelig og sammensatt problemstilling. Norsk
Lektorlag mener et nasjonalt forbud er nødvendig fordi hensynet til skolens primæroppgave må veie
tyngst.
– Mye av menneskets kommunikasjon foregår gjennom
kroppsspråk. Ansiktets umiddelbare formidling av følelser og holdninger er en viktig del av
kommunikasjonen mellom mennesker, og dermed også mellom elever og mellom elev og lærer, sier Helgesen.
Norsk Lektorlag mener forbudet også bør gjelde
ansatte. Både fordi et tildekket ansikt gjør det vanskeligere å gi god undervisning, men også fordi et
forbud som gjelder elever og studenter også bør gjelde undervisningspersonalet.
– Å slå fast at ansiktet skal være fullt synlig i
skoler og høyere utdanning bekrefter en bærende forutsetning for kommunikasjon og undervisning i vårt
samfunn, her er Norsk Lektorlag enig i Stortingets uttalelse, sier Helgesen.
Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling
har vurdert at et nasjonalt forbud hverken vil stride mot tros- og livssynsfriheten eller
diskrimineringslovverket når det er begrunnet i et saklig formål, nemlig hensynet til å sikre læring,
sosial interaksjon og kommunikasjon. Dette har veid tungt i Lektorlagets vurdering.
Det er samtidig bred tverrpolitisk enighet i
saken. Et representantforslag fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de Grønne fikk flertall i
KUF-komiteen på Stortinget, som ba regjeringen om å «utarbeide og eventuelt foreslå nasjonale
regler som sikrer at elevers, studenters og læreres ansikter skal være fullt ut synlige i skolene og på
universiteter og høyskoler.». I fjor ble nikab-forbud i skolen også støttet av tankesmien
Agendas utvalg, der både SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti deltok.
Utvalget gikk lenger, og anbefalte at norske skoler også aktivt bør motarbeide barne-hijab i skolen:
«Skoleledere
skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab gjennom formidling av at dette ikke er ønskelig,
i dialog med foreldre og barn. Den enkelt skole skal slippe å ta valget selv, men ha klare nasjonale
føringer mot bruken. I tilfeller det er indikasjoner på direkte hijabtvang, skal barnevernet kobles inn.»
(Fra rapporten «Ti bud for bedre integrering» fra tankesmien Agenda)
Behov for klare nasjonale regler
Selv om ansiktsdekkende plagg brukes lite i skolen i dag,
er det viktig å få på plass et nasjonalt forbud. Dagens situasjon skaper lett forskjellsbehandling,
Norsk Lektorlag mener samfunnet bør ha like forventninger til elevene og ansatte, uavhengig av hvor i
landet de befinner seg.
– Et nasjonalt forbud vil virke preventivt, sikre
like regler, og sørge for likebehandling av elever. Det gir også en forutsigbarhet for dem som
vil arbeide i skolen, og det sender et tydelig signal til elevene om at samfunnet forventer at du
stiller på skolen uten at ansiktet er dekket til, sier Helgesen.
Hun peker samtidig på en annen viktig grunn som
høringsnotatet ikke tar opp: ansiktsdekkende hodeplagg hindrer effektiv identifikasjon av elevene. Dette
er særlig kritisk i vurderingssituasjoner, og et ytterligere argument for å innføre forbudet.
Også sanksjoner bør reguleres
nasjonalt
Norsk Lektorlag er enig i at sanksjoner både må være
rimelige, forholdsmessige og hensiktsmessige. Derfor bør nasjonale retningslinjer fastsette om skolen
kan bruke bortvisning, og i så fall når.
Når opplæringsloven i dag ikke regulerer
sanksjoner mot elever på grunn av uønsket atferd bør ikke staten overlate til skoleeier å skulle løse
utfordringen med å finne hensiktsmessige sanksjoner overfor elevene.
– Å skyve ansvaret for å fastsette sanksjoner ned
på kommuner og fylkeskommuner øker risikoen for tilfeldig forskjellsbehandling, og vil gi unødvendig
ressursbruk og byråkratisering hos en rekke skoleeiere som i dag har varierende kompetansenivå på
feltet, avslutter Helgesen.
 |
| Rita Helgesen er leder i Norsk Lektorlag |
Oppsummert mener Norsk Lektorlag:
- Å sikre læring, sosial interaksjon og
kommunikasjon, samt formidle åpenhet og likeverd mellom kjønn som sentrale verdier, er helt sentralt i
norsk skole - Et nasjonalt forbud vil sikre like regler, og
sørge for likebehandling av elever. Det gir forutsigbarhet for dem som vil arbeide i skolen, og det
sender et klart signal til elevene om at en forventer at de stiller på skolen uten at ansiktet er dekket
til - Elevers bruk av ansiktsdekkende hodeplagg hindrer
også effektiv identifikasjon av elevene, noe som er særlig kritisk i vurderingssituasjoner - Norsk Lektorlag støtter derfor forbud mot plagg
som helt eller delvis dekker ansiktet, i barnehage, skole, høyere utdanning og i introduksjonsordningen - Forbudet bør også gjelde ansatte. Et tildekket
ansikt gjør det vanskeligere å gi god undervisning - Om elever bryter forbudet, bør sanksjoner
reguleres nasjonalt. Skolen bør først gå i dialog med eleven. - Om studenter bryter forbudet, bør utestengelse
være siste utvei, og maksimalt skje i tre måneder. Studenten bør følges opp av andre aktuelle tjenester
for å forebygge radikalisering - Om ansatte bryter forbudet, bør de settes til
andre arbeidsoppgaver enn undervisning den gjeldende arbeidsdagen. Bortvisning fra arbeidsplassen vil
være for inngripende ved første gangs hendelse, men gjentatte brudd på forbudet vil være saklig grunn
til oppsigelse
Relaterte lenker
- Norsk Lektorlags høringsuttalelse
- Kunnskapsdepartementets høringsnotat og alle høringssvar
- Ti
bud for bedre integrering (Rapport fra tankesmien Agenda)