I fremtiden må flere skifte yrke gjennom livsløpet. Digitalisering, automatisering og robotisering krever dybdekompetanse for å forstå problemene, kreativitet for å finne nye løsninger og omstillingsevne for å gjennomføre dem. Men kreativitet og omstillingsevne uten fagkunnskap er ikke mye verdt.
Elevene trenger grunnleggende språkkunnskaper i norsk, engelsk og algebra. Algebra er et matematisk basisspråk som handler om strukturer, relasjoner og kvantiteter, og behandler ligninger, funksjoner og regning med ukjente.
Algebra har også en syntaks, eller grammatikk om du vil, som fremmer logisk tenkning og symbolforståelse. Å beherske algebra legger et godt grunnlag for mange typer læring. Matematisk forståelse er viktig både i akademiske utdanninger og i fagutdanninger.
Norge er verdensledende i nedprioritering av algebra
Hva vet vi om nivået på norsk skolematematikk etter 20 års forskning? Norsk skole sliter med å gi elevene elementære algebrakunnskaper, her er Norge dessverre verdensledende i nedprioritering.
I TIMSS 2015 (Trends in International Mathematics and Science Study) er det norske avviket mellom totalscore og score i algebra det største avviket som opptrer for noe emneområde, for noe land. Hvorfor har vi ikke gjort noe mer med problemet algebra, når dette er dokumentert i internasjonale studier som TIMSS, PISA og TIMSS Advanced siden 1995?
Uegnede eller dårlig kvalifiserte lærere
I PISA 2012 svarte rundt halvparten av norske elever at de sjelden eller aldri møtte kognitivt simulerende oppgaver i matematikkundervisningen. 2015-rapporten avdekket at «21 % av norske elever går på skoler der skoleleder svarer at undervisningssituasjonen er hemmet av mangel på lærere, 18 % svarer at den er hemmet av uegnede eller dårlig kvalifiserte lærere.»
Om du trøster deg med at Norge nå «for første gang ligger over OECD-gjennomsnittet», husk at PISA-rankingen er relativ. Vi fremstår som bedre hvis andre land blir dårligere. I 2003 var OECD-snittet 500, i 2015 hadde det sunket til 490. Norske elever på 8. trinn presterer fortsatt svakere i matematikk enn jevngamle elever gjorde i 1995.
Mangler kunnskap om elementær algebra
Få elever i Norge velger fysikk og matematikk til topps i videregående. Frafall er en utfordring i norsk utdanning. I 2008 dokumenterte NOKUT at en hovedgrunn til frafall fra ingeniørstudier var elevenes manglende kunnskaper i matematikk som elementær algebra . Nye læreplaner øker læreres behov for etter- og videreutdanning.
I matematikk er det dokumentert at norske lærere ofte har svake algebrakunnskaper, langt svakere enn i mange andre land. Vi må prioritere å gi lærere etter- og videreutdanning i algebra. I 2015 rapporterte 18 % av norske lærere i videregående at de har tatt etter- og videreutdanning med faglig innhold, mot 73 % i Russland, 66 % i USA og 41 % i Sverige . Den samme tendensen er avdekket i mange andre internasjonale studier både i grunnskole og videregående.
Prioriter algebra, ikke programmering!
Det er positivt at tall og algebra er gjennomgående emner i forslaget til kjerneelementer for nye læreplaner. Utfordringen er at programmering samtidig er lagt inn som nytt delelement. I dag har mange lærere svak kompetanse i algebra, og så å si ingen i programmering.
Algebra er nyttig basiskunnskap for å lære programmering. Programmering i matematikkfaget vil gi et enormt behov for etter- og videreutdanning i programmering hos lærerne, noe som vil gå på bekostning av det skrikende behovet for etterutdanning innen algebra.
Om Norge raskt skal ta i bruk ny teknologi og får mer miljøvennlige næringer, vil behovet for algebrakunnskap øke. Målet med fagfornyelsen var å slanke fagene, å gi mer tid til faglig konsentrasjon og legge vekt på dybdelæring. For matematikkfaget bør man prioritere algebra og ikke programmering.
Hører du, kunnskapsminister?
Innlegget er også publisert i Aftenposten 11. mai 2018.