 |
| Foto: iStock |
av Rune Borren, lektor, Flåtestad skole, Nedre Follo
I Aftenposten 18. januar tar Ingrid Somdal-Åmodt Vinje i Abelia til orde for at mobilforbud i skolen er utdatert. Hun vil ha en debatt om balanse i mobilbruk. Gjerne det, men hun nevner ingen konkrete eksempler på hvordan bruken skal skje.
Vinje skriver at mobilen ikke er et problem i seg selv, men blir det hvis den forbys. Det er en påstand uten belegg.
Min oppfatning er at hvis eleven har mobilen i lommen i timen, brukes den til det meste annet enn læring.
Da A-magasinet skrev om skjermbruk i skolen, kom det frem at flere av teknologitoppene i Silicon Valley er forsiktige med å gi egne barn ukritisk tilgang til skjerm, fordi de vet hvor avhengighetsskapende den er.
Korttidshukommelsen bruker som kjent fem til syv minutter på å koble seg på igjen ved hver avbrytelse.
Andregradsligninger foran Snapchat
Opplæringens verdigrunnlag i læreplanen har seks underpunkter, som søker å stimulere hele mennesket. I fagfornyelsen vektlegges dybdelæring. I det ligger at mennesket trenger å utvikle ikke bare sin digitale kompetanse, men flere modaliteter. Tenårene er den mest formende fasen i livet, og psykolog Magne Raundalen har beskrevet tenåringshjernen som under konstant ombygging.
Hvordan appellerer man til tenåringen om å bruke fornuften og følge med på gjennomgangen av andregradsligninger i stedet for å snappe, chatte eller filme?
Vinje tar til orde for teknologisk dannelse, og det må sikkert til. Men hvordan går tenåringen frem helt konkret for å la læringen være målet all den tid mobilen forer belønningssystemet stadig mer gjennom bruk? Går man og henter den når det trengs, eller skal eleven ha bæretillatelse gjennom hele skoledagen?
Vinje bruker sin egen samboer som eksempel på at forbud ikke nytter. Ja vel, men han er vel over skolepliktig alder med en ferdig utviklet hjerne?
50 % av vår våkne tid brukes på tilfeldig tankevandring og får vi ikke det blir hjernen sliten og uopplagt, Elevens søk etter info på egen mobil speiler dessuten hvordan de selv har brukt mobilen og blir gjerne et ekkokammer snarere enn en kilde til objektiv kunnskap. Forskning.no skriver (08.09.18) at det er gjort noe forskning fra USA som viser at testgruppen uten mobil scoret høyere enn testgruppen med, da de to gruppene ble bedt om å svare på de samme spørsmålene. Fra England er det gjort erfaringer med at skoler med mobilforbud får høyere testresultater enn skoler uten. Det er elevene som sliter med oppmerksomhet fra før, som blir mest forstyrret av mobilen. Man regner med at 1/10 av elevene til enhver tid surrer rundt på sosiale medier og annet – også i skoletida.
Hjernen vår kan sammenlignes med en flaskehals. Disse elevene vil slite med å ta til seg relevant kunnskap fordi de blir utslitt av å ha låst hjernen til nettet. På de fleste skoler har eleven sin egen pc som i utgangspunktet brukes til tekstarbeid, og de fleste er enige om at nettet er kommet for å bli, men det er lite som tyder på at eleven blir mer faglig skolert av å ha mobilen i lomma til enhver tid. Som forskningen fra USA viser, virker det forstyrrende, men jeg tror de fleste med erfaring fra klasserommet står i dette dilemmaet hver dag, så lenge skolen ikke har en overordnet politikk på det.
Mobilbruk i skolen handler altså ikke nødvendigvis bare om avhengighet, men like mye om å ha fokus så lenge et sted at kunnskapen blir internalisert.
Variasjon i metoder
Si ;D i Aftenposten har ofte innlegg fra unge som deler av sin erfaring med mobilbruk. Mange er glade for å kunne bruke mobilen i skolen, men mange savner kontakten og leken med kameratene i friminuttene. Nylig skrev en jente om hvordan hun fikk tilbake overskuddet etter at foreldrene lagde tydelige rammer for bruk, slik at hun fikk nattesøvnen igjen.
Jeg har vel så mye tro på variasjon i metoder, frisk luft og bevegelse som mer bruk av mobil for økt læring. Det betyr ikke at mobilen ikke kan være nyttig.
En kortere versjon har tidligere blitt publisert i Aftenposten.