(Lektorbladet nr. 5-2019)
– For å slå det fast med en gang: Vi er alle opptatt av at det skal reageres raskt mot mobbing. Og at i tilfeller hvor ansatte ved skolen faktisk krenker elever, skal det selvsagt tas tak i og ryddes opp i raskt, sier Rita Helgesen. Problemet er at altfor mange saker viser at styrkingen av elevenes rettigheter, og et subjektivt krenkelsesbegrep, har gått på bekostning av lektorer og læreres rettssikkerhet.
Eksplosjon av innmeldte saker
Endringen i opplæringslovens kapittel 9 A i 2017 slo fast at elevens subjektive opplevelse av skolemiljøet er avgjørende ved en eventuell konflikt med læreren. Endringen åpnet også for at elever og foreldre kan klage direkte til Fylkesmannen dersom eleven opplever seg krenket.
Skjerpingen av opplæringsloven fikk umiddelbart stor effekt: I 2015 og 2016 ble det meldt inn henholdsvis 164 og 161 9 A-saker til fylkesmennene. I tolvmånedersperioden fra lovendringen trådte i kraft i august 2017 fram til august 2018, kom det inn hele 1416 saker.
Evaluering
I sommer ble rapporten Evaluering av nytt kapittel 9 A i opplæringsloven publisert. Deloitte, som har laget den på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, konkluderer med at sentrale målsettinger med lovendringen er oppnådd. Skolene handler raskere, det er mer systematisk oppfølging og håndtering av et bredere sakskompleks enn tidligere, og man ser mer systematisk forebyggende arbeid.
Samtidig pekes det i rapporten på en rekke utfordringer: Flere skoleeiere og skoler bekymrer seg for om terskelen er for lav for hva som regnes som en skolemiljøsak. Flere av dem opplever også at saker behandlet hos fylkesmannen ofte blir ensidig belyst fra eleven og foreldrenes perspektiv, og gir uttrykk for at fylkesmannen i mange sammenhenger fremstår som «foreldrenes advokat». Det oppleves i en del saker at skolens og skoleeierens faglige vurderinger i en del saker blir underkjent, og at andre involverte ikke blir hørt.
Definisjonsmakt
Lovendringen har bidratt til økt vektlegging av elevens subjektive oppfattelse, både når det gjelder hvorvidt eleven har det trygt og godt, og ved utarbeidelse av aktivitetsplaner og tiltak. Rapporten viser at det kan være en utfordring i saker med flere involverte med ulike oppfatninger av hva som har skjedd. I slike situasjoner opplever enkelte at eleven som meldte fra, i for stor grad får definisjonsmakten i en skolemiljøsak.
Evighetssaker
Det blir videre i rapporten vist til at den subjektive opplevelsen medfører at skoler bruker mye tid på å følge opp saker som skolen selv ikke ville definert som en sak, for eksempel knyttet til vanlige irettesettelser eller uenigheter i vurderingssituasjoner. Mye tid og ressurser går med til å følge opp mindre saker og konflikter fordi eleven eller elevens foreldre krever handling fra skolen. At aktivitetsplan og tiltak må opprettholdes frem til eleven sier at han eller hun opplever å ha det trygt og godt, kan også unntaksvis medføre at noen saker blir såkalte «evighetssaker». Det blir stilt spørsmål ved om terskelen for å kunne avslutte en sak er for høy.
Ansattes rettssikkerhet og 9 A-5
Det stilles også spørsmål ved om de ansattes rettssikkerhet i tilstrekkelig grad ivaretas når det er elevens subjektive opplevelse som skal vektlegges i disse 9 A-5-sakene hvor det er en ansatt ved skolen som beskyldes for å ha krenket en elev. Mange skoleeiere synes det er krevende å balansere hensynene i opplæringsloven og arbeidsmiljøloven, og at det er problematisk at lærere som beskyldes, ikke i tilstrekkelig grad får mulighet til å uttale seg og komme med sin versjon av saken. I tillegg opplever skoler at regelverket i noen tilfeller brukes som et pressmiddel mot skolene, ved at elever og/eller foreldre har truet en ansatt eller skolen om å melde en sak etter den skjerpede aktivitetsplikten. Det blir blant annet vist til vurderingssituasjoner der dette har forekommet.
– Vi opplever at mange rektorer reagerer for raskt og famlende i disse sakene. Vi har sett flere tilfeller der medlemmer trekkes inn i 9 A-prosesser, hvor det egentlig dreier seg om klaging og syting fra elevene – og ikke mobbing eller krenkelser, sier advokat i Norsk Lektorlag, Else Leona McClimans.
Et knippe 9 A-saker
Norsk Lektorlag har fått flere henvendelser fra medlemmer som det er blitt opprettet 9 A-5-saker på. I sommer publiserte Dagbladet en rekke av disse eksemplene:
En språklektor i 50-årene ved en videregående skole fikk beskjed om at elever hadde klaget til rektor. Elevene syntes hun var streng og sur, og at det var uthenging å måtte snakke høyt i timen. Lektoren ble kalt inn til flere møter med skoleledelsen og fikk beskjed om at saken ble behandlet som en 9 A-sak. Beskyldningene ble aldri konkretisert, selv ikke etter tre møter med rektor.
Saken ble avsluttet med beskjed om at lektoren «måtte forandre sin væremåte så elevene ikke oppfattet henne som sur».
En lektor i 50-årene ble etter en undervisningstime bedt om å møte på rektors kontor. Rektor hadde fått klager fra to ulike klasser, om mange ulike forhold. Den ene klagen gikk på forhold fra forrige skoleår. Klagene var delvis anonyme og lite konkrete. Det var misnøye med undervisningsform og metode, ikke at lektoren hadde mobbet, trakassert eller diskriminert enkeltelever. Rektor behandlet allikevel saken som en 9 A-sak, og uttalte at han ikke ønsket å ha henne ved skolen. Lektoren gav rektor skriftlig tilbakemelding der hun tilbakeviste eller kommenterte alle punktene i klagene. Lektoren foreslo også at hun selv kunne få kollegaveiledning, slik at noen andre var til stede i timene hennes for å vurdere hennes arbeidsutførelse. Dette var ikke rektor interessert i å bruke penger på. Ettersom rektor ikke hadde grunnlag for noe som helst, ble saken lagt bort uten tiltak.
Ved en videregående skole får en lektor i fremmedspråk klager fra foreldrene til en elev med dysleksi. Dattera har fortalt dem at læreren driver med uthenging og utskjelling. Læreren gir for vanskelige lekser, roser bare de andre elevene. Læreren blir overrasket når hun hører hvordan eleven har oppfattet henne. Hun er enig i at hun har utfordret eleven i timene, men argumenterer med at det er nødvendig når man skal lære et nytt språk. Det hører med til historien at hun ved skolestart ba ledelsen om å få lære mer om dysleksi for å kunne tilrettelegge ordentlig for eleven. Beskjeden fra rektor var da at hun kunne oppsøke biblioteket hvis hun trengte faglig påfyll. Rektor behandler saken som en 9 A-sak og konkluderer med at læreren ikke har tatt nok hensyn til elevens behov for tilpassing, og heller ikke har satt seg inn i elevens spesielle behov. Samtidig ble det også uttalt: «Slik skolen ser det, har aktuell lærer høy faglig standard i sitt pedagogiske arbeid. Lærer har lang erfaring og planlegger og gjennomfører all undervisning med grundighet, faglighet og stort engasjement».
Det er høsten 2017. Ved en videregående skole på Østlandet har en nyutdannet mannlig lektor i 30-årene nettopp innsett at han har sagt noe dumt. Det som er ment som en fleipende kommentar til en elev han tror han har en god tone med, faller ikke i god jord. Eleven sender skoleledelsen en klage og beskriver lærerens kommentar som «trakasserende». Selv om eleven etter hvert innrømmer at klagen er overdrevet, behandles saken som en 9 A-sak. Læreren opplever at rektor ikke tror ham, og han får beskjed om at han vil bli sagt opp dersom han ikke sier opp selv. Når Norsk Lektorlag blir koblet inn, innrømmer rektor at ledelsen ikke trodde læreren hadde trakassert eleven. Læreren beholder jobben, men han får en skriftlig advarsel og blir pålagt veiledning.
- Hva gjør jeg hvis jeg blir beskyldt for å ha krenket en elev med «mobbing, diskriminering, trakassering eller vold»? § 9 A-5 (lenke til Ofte stilte spørsmål)