A-magasinets artikkel om hjemmekontor 7. mai viser til statistikk over timeverk per uke for ulike næringer. Fremstillingen har fått mange til å reagere. I en tabell over timeverk per uke er kategorien «Undervisning» satt opp med 33,6 timeverk per uke per ansatt.
– Jeg har fått tilbakemeldinger fra medlemmer som reagerer på artikkelen i A-magasinet og hvordan den viser timeverk i undervisning, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.
Vanlige årsverk
Det stemmer selvfølgelig ikke at heltidsansatte lærere jobber 33,6 timer i uken. Arbeidstidsavtalen til lærerne innebærer et vanlig årsverk for en fulltidsstilling, som utgjør 37,5 timer i uken.
-Man møter dessverre på misoppfatningen at lektorer og lærere jobber lite og har ferie hele tiden. En fulltidsstilling for en lærer har like mange arbeidstimer som andre fulltidsstillinger. Vi jobber imidlertid flere timer i uken når elevene er på skolen, naturlig nok, påpeker Helgesen.
Det kommer ikke frem i artikkelen at kategorien «Undervisning» i statistikken inkluderer all undervisning, blant annet førskoleundervisning, trafikkskoleundervisning, undervisning i høyere utdanning og kulturskoleundervising.
Lærernes arbeidstidsavtale regulerer undervisningspersonalets totale årsverk til like mange timer arbeid som er vanlig i en fulltidsstilling med arbeidsuke på 37,5 timer. Siden lærere underviser elever, følger lærernes arbeidsår elevenes skoleår. Derfor har lærerne et komprimert arbeidsår. Lektorer og lærere jobber altså færre uker, men flere timer per uke.
Det statistikken ikke viser
Lærernes arbeidstid deles i tre: undervisningstid, annen arbeidstid på skolen og tid til for- og etterarbeid. Men som alle vet: Lærere jobber mye hjemme, med retting, forberedelser og så videre. Denne arbeidstiden blir verken talt eller kompensert for hvis den overstiger den avtalefestede arbeidstiden. Det har mange lærere kjent på i året som har gått, med mye ekstra planlegging og omlegging uten at de har fått betalt for overtiden.
Det er arbeidsgiver som rapporterer inn timeverktallene til Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikk som er brukt i artikkelen i A-magasinet. Men SSB selv tviler på at metoden fanger opp alt lærere faktisk jobber. De har inntrykk av at tallene er for lave, og har derfor et eget opplegg for å oppjustere tallene for undervisning i kommunal sektor.
– Det er leit at de faktiske arbeidstidsforholdene for lektorer og lærere blir så ufullstendig framstilt. Vi er bekymret for at det bidrar til misoppfatningen om profesjonen. Det fortjener lektorer og lærere virkelig ikke, særlig ikke i år, sier Nina Sandborg, generalsekretær i Norsk Lektorlag.